Lyrikkforlaget
Lajla Fossum Nordstrøm
Diktene i denne imponerende debutsamlingen er skrevet gjennom et 90 år langt liv, og bærer preg av ydmykhet for livet både i glede og i sorg.
– Jeg ble født i Oslo i 1930. Barne- og ungdomsårene mine var veldig annerledes enn vår tid. Folk som bodde i samme strøk, delte stort sett samme kår og hadde et godt fellesskap.
Lajla Fossum Nordström forteller at familien som mange andre fikk merke arbeidsløsheten som rådde, særlig i begynnelsen av 30-årene.
– Jeg vokste ikke opp på beste vestkant, men hadde likevel en trivelig oppvekst. Et av diktene i boka skildrer hvilken katastrofe det var å miste en julepølse hun hadde fått ansvar for å bringe hjem under krigen.
Tyske soldater inntok Oslo da Lajla var snaut 10 år, og familien evakuerte i hui og hast til et feriehjem på Harestua, fire-fem mil nord for Oslo.
Etter krigen bygde foreldrene hytte i nærheten av feriehjemmet, og i 1970 bygde Lajla og hennes mann eget hus på samme eiendom og gjorde hadelendinger av seg for godt. De siste årene har hun bodd på Gran, sammen med en liten malteserhund som heter Sophus.
– Han har veldig mye personlighet selv om han er liten av vekst. En luftetur med ham i februar har blitt et eget dikt.
Debutant på 90 år
– Idéen om å gi ut noen av diktene mine kom fra en yngre og handlekraftig venninne, ler Lajla.
– Hun sendte noen av dem til Lyrikkforlaget uten å spørre meg.
Av 250 dikt som Lajla hadde liggende, fra tidlig ungdom til nylig alderdom ble 53 valgt og satt sammen til diktsamlingen «Fra hjertets arkiv».
Diktene er ordnet etter årets syklus, fra vårlig yrhet til vinterens frost. Etter hvert merkes livssyklusen som et stadig sterkere motiv. Underveis finnes visdomsord og livsskildringer som mange vil kunne kjenne seg igjen i, ettersom vi alle lever i årets og livets skiftninger. Noen av diktene er nærmest rene naturskildringer og årstidsstemninger, mens andre er små, sanne historier som er egnet til å vekke gjenkjennelse, ettertanke, tårer eller smil.
Selv om dette er Nordströms første diktsamling, har hun alltid likt å skrive. Allerede i skoletiden påtok hun seg ekstra skriveoppdrag, og skrev stiler for venner. Senere ble hun sekretær på et advokatkontor, og koste seg med å skrive forseggjorte sanger til familiens festlige anledninger. Etter hvert vokste også bunken av dikt. På Hadeland var både Lajla og mannen Arvid medlemmer av så vel Harestikoret som Viseklubben Vigga Vers og Visevenner. Et av diktene skildrer en uforglemmelig sommeravslutning i viseklubben en midtsommer i Røykenvik. Diktene ble lest og satt pris på. Folk lånte diktene med seg til opplesninger i ulike sammenhenger. Dette ga meg inspirasjon til å fortsette å skrive.
– Inspirasjon har jeg også hentet fra det virkelige livet, fra menneskemøter, fra natur, årstider, lykke og sorg. At disse diktene er skrevet gjennom et langt liv, gir en opplevelse av helhet og sammenheng. Selv om de tar utgangspunkt i min opplevde virkelighet, håper jeg naturligvis at tankene og stemningene gir gjenklang hos leserne. Kanskje er det slik at eldre lesere vil kjenne seg bedre igjen i diktene enn unge?
Klassiske og populære dikt
«Fra hjertets arkiv» har dikt med klassisk balanse i rim og rytme. De er innholdsrike og har sterke poenger. Kanskje er de mer lettleste enn mange modernistiske dikt, på overflaten lette å forstå, men likevel lodder de dypt. De bringer fram minner av glede, vemod og ettertanke presentert i «god gammeldags» form. Mange eldre setter pris på et poengtert innhold med refleksjoner over livet og noen gode historier, og de vil ha stor glede av denne boka. En nydelig gave til noen som sitter mye alene, og til de som samler folk rundt seg.
For diktene egner seg svært godt til opplesning. Mange av dem har vist seg populære og slitesterke ved fremføringer i foreninger (for eksempel Rotary, menigheter, seniorsentre/seniortreff, viseklubber og kulturarrangementer). De har også blitt brukt i Finlandssvensk radio, ettersom Nordström var medlem av Tondiktarna, et poesiforbund i Finland.
– Min finske mann, Arvid Nordström, har fått pryde forsiden av boka med en etterlatt tegning av et blomsterhjerte. Det er hyggelig for meg at han har fått være med og sette sitt preg på boka, avslutter den forståelig stolte debutanten.
Mai Britt Hareide