Familiekrønike om mus

07.06.2012

Inger Frøysaa (62) lot seg inspirere av turer i naturen, og en far som ikke fikk realisert sine drømmer, da hun skrev barneboka om «Muselita».

Inger Frøysaa liker å gå turer i skogen, og trimmer ofte i en granskog ved hjemmet i Vennesla i Vest-Agder. Det var der hun begynte å fantasere om hva som kunne leve under tuer og røtter. Historien om Muselita og familien dukket tidlig opp i hodet hennes.
-Ja, historien har ligget der lenge. Og den kom lett ned på papiret da jeg begynte å skrive, sier Inger Frøysaa.
Men selv om ordenes reise fra hode til papir gikk ganske smertefritt, var det litt verre å få hendene til å samarbeide.
-Jeg har Parkinson, og tidligere har jeg stort sett skrevet på skrivemaskin. Det gikk ikke lenger. Jeg fikk ikke flyttet fingrene fort nok bort fra tastene, så det ble ofte en lang rekke med samme bokstav. Det gikk lettere da jeg lærte meg å bruke pc, forteller hun.

Bare starten
Muselita er minstejenta i familien. Hun er høyt og lavt. Dessuten er hun ganske spesiell.
-Muselita har verdens største ører. Men hun sier at det ikke er noe handikap, hun er tvert om stolt av ørene sine, sier Inger Frøysaa.
-Så det er en bok moral, dette?
-Ja, det kan du si. Men det finnes nå en del umoral også, da, legger hun spøkefullt til.
Boka følger ikke bare Muselita, men også familien hennes og vennene deres.
-Er det som en liten familiekrønike?
-Ja, det er kanskje en familiekrønike, bare for mus. Handlingen strekker seg over to år. To år er lenge for en mus, sier Frøysaa.
-Er historien om Muselita ferdig?
-Nei, det er ennå mye å fortelle. Det kan godt tenkes at det blir en bok til, tror forfatteren.

Også litt for voksne
Da Inger Frøysaa begynte å skrive historien om Muselita, var det mer med tanke på de to barnebarna som bor i Trondheim, enn på det store bokpublikum. Men blant annet på grunn av hennes avdøde, tenkte hun etter hvert på bokutgivelse.
-Min far sa alltid at han ville skrive en barnebok når han ble pensjonist. Han døde dessverre før han ble pensjonist. Da lærte jeg at man ikke skal utsette ting, sier forfatter og tannlegesekretær Inger Frøysaa. I den første jobben er hun helt ny. Den andre har hun hatt i 42 år.
-Men det å skrive og få gitt en bok, er en mer møysommelig prosess enn folk tenker seg. Da jeg sendte inn manuset til forlaget, så jeg for meg at jeg fikk et ja eller nei, og så var det gjort. Det ble i stedet bare begynnelsen på et stort arbeid der de dyktige manuskonsulentene hjalp til med å få boka best mulig, forteller Frøysaa.
Inger Frøysaas debutbok «Muselita» slippes og lanseres i slutten av mai.
-Hvem er målgruppa for boka?
-Jeg har tenkt at det er de mellom 6 og 11 år, men det er ikke så lett å snevre det inn. Boka har også humor som mest er myntet på de voksne, så foreldre vil nok ha glede av å lese boka høyt for sine barn, sier Inger Frøysaa.

Magnar Riveland

Stikkord i denne artikkelen
Inger Frøysaa,

Nyheter

Musikken reddet norske jøder  fra gasskamrene -  Av Jørn-Kr. Jørgensen, forfatter

Musikken reddet norske jøder fra gasskamrene ...

Det er 80 år siden 532 jøder stevnet ...

Lyst mørke vant Årets Ulest

Lyst mørke vant Årets Ulest

Torsdag ble det klart at årets vinner ...

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

Mobilfri jul

Mobilfri jul

Å se noen, virkelig se dem, høre ...

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forleggerforeningen

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forl...

Forleggerforeningens direktør Kristenn ...

Anmeldelser

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Den gamle hovedpolitistasjonen i Oslo, Møllergaten ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Mantraet «alltid søkende, alltid underveis» ...

Når et politihjerte banker

Når et politihjerte banker

Det foreligger ikke for mye litteratur skrevet ...

Konkret og direkte om Irans moderne historie

Konkret og direkte om Irans moderne hist...

Den som vil vite mer om Iran og Irans moderne ...

Refleksjon og dybde

Refleksjon og dybde

På bordet foran meg ligger Ann Kristin ...