Har du tenkt på at du og jeg er gode nok som vi er?
Sannheten er at vi behøver ikke å være noen annen enn den vi er for at folk skal like oss eller synes godt om oss.
Det holder at vi er den vi er enten vi heter Tove, Hans, Kirsten, Bente, Kristian, Thomas eller Vidar. Vi er den vi er – gode nok.
Hva er det da som skurrer når vi ikke får til livene våre og ikke synes av vi er bra nok? Jo, langt på vei lar vi reklamens budskap nå inn til våre hjerter i den tro at vi må gjøre ”sånn og slik”, ha de og de moteklærne, de og de brillene, de og de smykkene, spise den og den maten for å være vellykkede mennesker. Men det er ikke sant! Vi er vellykket som vi er. Reklamens makt er en falsk makt, og at vi har latt oss påvirke til å tro noe annet enn det som er sannheten, forteller mer om hvilken enorm makt reklameapparatet har fremfor hvordan vi er som mennesker. Og det er tross alt hvem vi ER som er det viktigste.
Vellykkethet er ikke et spørsmål om klær og ting; det er et spørsmål om hva du har inne i deg og hva du bygger livet ditt på. Din etikk og moral.
Det finnes en historie om en rik amerikaner som gikk forbi en fattig indisk tigger i New Dehli. – Hva kan jeg gjøre for å gjøre deg lykkelig, spurte amerikaneren. – Ta et steg til side så du ikke skygger for sola, svare inderen.
Det er mulig denne historien ikke er sann, men den forteller noe om hva som gir ekte lykke i livet. Familie og venner, barn og barnebarn er noe av det beste som finnes. Materielle gode er også godt å ha, men de må aldri bli avgjørende for vårt liv. Det er også viktig å ha god helse.
Den unge kvinnen traff en litt eldre mann. Etter at de hadde vært sammen en stund, begynte de å reise rundt i landet hvor de bodde – også noen turer hist og her utenfor landets grenser. Men mannen var så trett bestandig og han husket ikke de avtalene de gjorde. Han hadde nok av penger, og fra tid til annen kjøpte de seg luksus – fine hotellopphold og dyre middager. En dag besøkte mannen legen. Legen og hans team foretok mange undersøkelser og ved storbyens rikshospital ble det fastslått av mannen hadde Alzheimer. Reisene og de fine middagene opphørte, og etter noen måneder ble mannen lagt inn på et pleiehjem fordi han ikke klarte å ta vare på seg selv. Da hjalp det verken med status eller penger. Det var helsen han manglet, den kunne han ikke kjøpe. Dette er en brutal og vond historie. Men den er fra virkeligheten. For oss som har helsa, bør den være det viktigste.
Vi trenger ikke statussymboler for å være ”gode nok”. Vi er gode nok som vi er, med de skavanker vi har. Om klærne våre er fra ifjor eller fra året før det, spiller ingen rolle. Det er livet selv som betyr noe. Og om det er ting innenfor moderne cyberteknikk og kvantefysikk vi ikke forstår, så betyr ikke det noe. Det er du og bare du som teller! Noe annet teller ikke!
Jørn-Kr. Jørgensen