Freepik
Hver dag med forsinket handling bringer oss nærmere katastrofe.
Politikere har i årevis holdt store taler om klima, og vi har sett dem samles på glamorøse toppmøter i byer som Kyoto, Paris og Glasgow. Hver gang lover de at nå – nå skal det skje en endring. «Vi må handle,» sier de, og løfter om utslippskutt, grønn vekst og bærekraftige løsninger kastes ut som om de var på salg. Men hva ser vi egentlig i praksis?
Mens jorden koker, havnivået stiger og naturkatastrofene rammer stadig oftere, fortsetter de tomme løftene å rulle inn. Når det er på tide å omsette ord til handling, ser vi at politiske beslutninger blir utsatt, svekket eller fullstendig ignorert. Altfor ofte er økonomiske interesser og kortsiktig gevinst viktigere enn planetens fremtid. Oljesubsidiene vedvarer, kullkraftverkene fortsetter å pumpe ut utslipp, og globale selskaper får operere som vanlig, til tross for alle løftene om forandring.
Det er som om politikere har bestemt seg for å bestemme seg, men aldri kommer videre. De lover at alt vil bli annerledes, men unnlater å sette i gang de dramatiske tiltakene som faktisk trengs for å redde kloden. I stedet ser vi små justeringer, pyntet med fine ord, men det er ikke nok. Ikke når vi ser hvor langt unna målene vi faktisk er, og hvor mange kritiske grenser vi allerede har passert.
Mens vi venter på handling, blir situasjonen stadig verre. Hver dag med forsinket handling bringer oss nærmere katastrofe. Politikerne må slutte å kaste bort tid med løfter og fine fraser. Klimaet venter ikke på at de skal bestemme seg.
Fra Kyoto til Glasgow
Vi bestemte oss
for å bestemme oss for å bestemme oss
Dukket opp i byer
som Kyoto, Paris, Madrid, Glasgow
Det må bli verre lenge
før det kan bli bedre
Situasjonen ble verre enn verre
og ikke bra
Vi skal forandre oss,
alt vil bli annerledes
når tiden er inne
(Fra boken «Ren sol», Anne Guri Digranes, Lyrikkforlaget 2023)
Trond Nilsen