Livet er viktigere enn regler
Bibelen innholder mange motsetninger. Her heter det til tross for mange forbud når det gjelder mat, at ingen skal fordømme oss for det vi spiser – og drikker. Det betyr at vi i prinsippet har frihet til å spise og drikke alt, men vi kan samtidig være enige i at ikke alt er like bra verken å spise eller å drikke.
Så la da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat
Kolosserbrevet 2,16
Mange religioner har strenge forbud hva gjelder hva som inntas i kroppen av mat og veske. Det både skal og må respekteres, men bibelen sier altså at vi kan drikke alt og spise alt. Tenk for en frihet!
Men – og her har jeg nesten lyst til å være litt moralsk. Den som spiser mye fettholdig mat og drikker mye, ligger ofte dårlig an helsemessig. Da kan ikke bibelen brukes som unnskyldning. Det går ikke.
Dette bibelverset sier også noe om høytider, og nymånedag og om sabbaten. Vi vet at noen må jobbe i høytidene. Det er dem tilgitt. Buddhistene kaller nymånedagen – eller fullmåne – for poyadag, og i et buddhistisk land som for eksempel Sri Lanka er poyadagen helligdag og offentlige kontorer holder stengt som om det skulle være en vanlig søndag selv om den faller på en tirsdag.
I islam - altså blant muslimene - er alt tillatt hvis det ikke finnes noen andre løsninger; til og med å spise svinekjøtt. Det er det ikke så mange som tenker over. Reglene er altså til for å brytes. Men så lett er det selvfølgelig ikke.
Reglene er snarere til som en rettesnor for den som vil bekjenne seg til dem, men blir reglene loviske, rigide og absolutte kan de fort virke mot sin hensikt. Slik er ofte den menneskelige psyke.
Jeg tror en av de viktigste rettesnorene vi kan ha i livet, er at livet selv er viktigere enn all verdens regler. Selvsagt skal et land ha lover som skal følges, men i reglene for religionsutøvelsen må det være en slags fleksibilitet så lenge man ikke sårer andre. Sårer man noen og på den måten lager dype spor som man kanskje ikke kan hele, bør man la det være.
Jeg tror det er så enkelt som å tenke seg godt om og å være klar over konsekvensen av sine handlinger. Da blir reglene frivillige og ikke tvangsmessige – og de virker som de skal til glede, oppmuntring og veiledning i livet.
Jørn-Kr. Jørgensen