Når superhelter dør Pernille Alette Lurud-Bingen (2015)
Når superhelter dør
Sårt, nært og ekte om det å minste noen man er glad i
Pernille Alette Lurud-Bingen vokste opp i en vanlig kjernefamilie, sammen med mor, far, sin eldre søster, Camilla, og lillebroren Tobias. Selv beskriver hun oppveksten som lykkelig, trygg og harmonisk, helt til de mottok nyheten om at faren hadde uhelbredelig kreft. Først ville de ikke tro det, det virket umulig at en som var så levende, så glad og positiv kunne dø ung. Men september 2013 måtte han gi opp kampen mot kreften. Pernille kan ennå høre den dype latteren hans når hun lukker øynene, se glimtet av morskap i øynene. Det gjør fortsatt fryktelig vondt å vite at hun aldri mer vil se ham.
I Når superhelter dør forteller hun åpent om familiens opplevelser. Om vonde stunder og gleder man lærer å strekke seg etter. Hun deler historien om en svært tapper mann som kjempet til det siste, alltid med et smil om munnen og et trøstende ord til dem rundt seg. Vi blir tatt med på Pernilles personlige reise gjennom de forskjellige stadier av sorgprosessen, og vi lærer at det ikke finnes noen fasit på sorg. Vi reagerer ulikt. Det som er viktig, er at vi lytter til oss selv, kjenner etter hvordan vi egentlig har det, og ikke klistre på oss et smil når man har mest lyst til å gråte.
Harald Anvik