Vikingtid Motstandsrett og folkestyre
Demokratiet kom ikke fra Hellas, men fra vikingene
Kommer folkestyre og demokrati fra vikingene? Betydde rundt 2000 år med med tingsystem mer enn rundt 150 år med tidlig demokrati i noen av antikkens bystater i Hellas? I den nye boken Vikingtid – Motstandsrett og folkestyre forteller den anerkjente professoren Torgrim Titlestad om vikingtiden som en stadig kamp mellom de mer autoritære kongene som vil sette seg over loven og de stormenn og frie bønder som forsvarte tingets selvstendige posisjon.
Det er ikke tilfeldig at Norge er regnet som et av de mest rettsdemokratiske og frihetsbaserte land i verden, nedfelt i lovene og i vikingenes rettsoppfatning lå frihet og rett gjennom tinget. Var kongen tyrannisk var det ikke bare en rett, men også en plikt å gjøre opprør ifølge Frostatingsloven. Og loven var strengere for kongen enn vanlige folk. Kjente konger som Olav Tryggvason og Olav den Hellige sier da de blir tatt til konger på tingene, at de vil holde fast ved gamle rettigheter og lover, som tidlige valgkampløfter. Men da de senere bryter sine løfter og går brutalt frem begynner motstandskampen og hardt settes mot hardt. Men det er andre konger som Håkon og Magnus, som begge senere fikk tilnavnet den gode fordi de i møtet med motstanden snur og følger folkets vilje. Men tinget og retten til å føre sin sak uavhengig av rang har en lang historie. Første gang tinget er omtalt er i år 98 e.Kr. av den romerske historikeren Tacitus i verket Germania. I boken følger vi dette frem gjennom historien og hvordan utenlandske forfattere beskriver Norden som kilden til Europas frihet. Boken omtaler også drikkelagets sosiale og politiske betydning og viktigheten av å kunne beverte sine gjester skikkelig. Grunnen til loven som påbød å brygge øl kom ikke bare fordi vikingene likte å drikke, noe som de forøvrig gjorde, men fordi det var i drikkelagene man bygde allianser, vennskap og forberedte saker til tinget. Men det Torgrim Titlestad påpeker som det mest overraskende, og som bryter helt med hvordan vikingene vanligvis blir portrettert, er at det var flere som deltok i de politiske prosessene i vikingtid enn i dag. Alle frie menn og en del kvinner hadde rett og plikt til å delta på tingene og forhandlingene i forkant. I dag er del kun et fåtall som har direkte innflytelse på utformingen av partienes valglister.
Anna Hovhannisyan