Når boken selv blir fortellingen

På Bokmessen i Göteborg ble bildeboken løftet frem som et fysisk kunstverk, ikke bare en beholder for tekst og illustrasjon. I seminaret Spräng formen! møttes den sveitsiske illustratøren og forfatteren Johanna Schaible og den svenske bildebokskaperen Emma Virke til samtale med kunsthistorikeren Patrik Steorn. Temaet var hvordan format, innbinding, materialer og trykketeknikk kan være en del av selve fortellingen.

Steorn åpnet med å beskrive bildeboken som en kunstform som stadig utfordrer sine egne konvensjoner. Samtalen knyttet an til en større interesse for nordisk barnebokillustrasjon, men handlet først og fremst om to aktuelle bøker som bruker leserens hender, blikk og tempo som narrative virkemidler.

Johanna Schaible er født i 1984 og utdannet innen kunst og design i Luzern. Hun arbeider i skjæringspunktet mellom illustrasjon, grafisk design og fri kunst. Hun er kjent for konseptuelle bildebøker som lar objektet bok få en aktiv rolle. Debuten Es war einmal und wird noch lange sein ble nominert til Deutscher Jugendliteraturpreis, og hennes nye svenske bok God morgon / God natt fortsetter utforskningen av tid, skala og lesebevegelse.

 

Ingen bakside

Boken har to forsider og ingen tradisjonell bakside. Leseren kan begynne fra den ene siden med dagen og fra den andre med natten. Schaible beskrev den som en bok om døgnets sirkel, der solen og månen nærmest fungerer som stillferdige hovedpersoner. De korte tekstene og de atmosfæriske collagebildene skal invitere til langsom lesing. Når natten er slutt, kan boken snus og dagen starte på nytt.

– Jeg ønsket å lage en bok som ikke slutter, forklarte Schaible.

For henne oppstår form og innhold sammen. Arbeidet begynner gjerne med en fysisk idé i form av hvordan en side vender, hvordan størrelsen på arket endrer opplevelsen av tid, eller hvordan en bok kan leses fra flere retninger. I den tidligere boken hennes ble stadig mindre og større sider en måte å bevege seg fra store tidsperspektiver til et øyeblikk i nået, og videre mot en ukjent framtid.

 

Høylytt og lekende

Emma Virke møtte denne poetiske og meditative estetikken med en mer høylytt, fargesterk og lekende bok. Virke er svensk forfatter, illustratør og kunstner, og har blant annet utgitt En sur citron og En busig banan. I den nye Popcorn, popcorn, popcorn! følger leseren to barn som ser popcorn overalt. Fortellingen starter flere ganger på nytt, blir lengre for hver omgang og lar figurene oppdage at de er inne i en historie.

– Dette er egentlig en bok om å fortelle en historie, sa Virke.

Repetisjon er et sentralt grep. Barnas gjentatte forsøk på å få tak i popcornet får nye vendinger, mens leseren ofte forstår mer enn karakterene. Virke bruker utskårne sider, overraskelser og sideskift for å styre rytmen. En setning som fortsetter på neste oppslag, kan presse leseren videre. Et ordløst bilde kan derimot få dem til å stoppe opp og undersøke.

 

Teater

For Virke er bildeboken et lite teater hjemme hos leseren. Hvert oppslag er en scene, men bokas tempo oppstår først når noen blar. Hun fortalte også om arbeidet med farge og trykk. I Popcorn, popcorn, popcorn! er bakgrunnen holdt i maisgult, slik at de hvite popcornene skal «poppe» visuelt fra siden. Hun lager selv den endelige trykkfilen, men understreket samtidig hvor avhengig hun er av et forlag og et trykkeri som vil prøve noe nytt.

Det var et poeng begge kunstnerne vendte tilbake til. Eksperimentelt bokdesign krever samarbeid og teknisk mot. Schaible beskrev bokproduksjonen som et lagarbeid, der redaktører, trykkere og formgivere må være villige til å løse problemer som oppstår når en idé ikke passer inn i standardformatet. Selv fargen på tråden i rygginnbindingen kan være avgjørende for helheten.

Likevel advarte de mot form for formens skyld. Utskårne sider, doble forsider, preg, lakk eller spesialformater må ha en funksjon. Dersom formatet ikke bærer eller forsterker det fortellingen vil si, er det bedre å velge en vanlig bok, mente Virke.

Seminaret ga dermed ikke et svar på hvordan framtidens bildebok vil se ut, men en tydelig påminnelse om at den fysiske boken fortsatt rommer uutforskede muligheter. 

Tom Gaudland