Gry Blekastad Almås
Norbritannia
Gry Blekastad Almås sin lengde bebudede bok om nordmenn i Storbritannia, «Norbritannia», foreligger nå ved bokhøstens begynnelse. Rød som en engelsk telefonkiosk ligger den på bordet foran meg og bare venter på å bli lest. Den er delikat og fristende.
Denne boken handler om – som omslaget sier – en reise i det norske Storbritannia. Spennende, tenker jeg. Det handler om fest og fotball i London, om kongen og to fedreland i King´s Lynn, om fisk i Grimsby, om kull i Blyth og om olje i Aberdeen, «Den norske oljehovedstaden», som Almås kaller denne byen nord i England med mange direktelinjer til både Bergen og Stavanger. Men også mange andre aktuelle – og mer eller mindre – norske emner får plass i denne delikate boken som er smakelig utstyrt og som innbyr til å lese. Hør bare: Almås gjør avstikkere til både Orknøyene hvor hun forteller om språk og identitet og Shetland hvor hun skriver om krig og redning, og hun tar seg inn på fastlandet igjen hvor det fra Dumfries skrives om krig og kjærlighet, fra Liverpool om vikingene, fra Cardiff om skipsfart og tilbake til London hvor det denne gangen handler om finans.
Jo da, det er mye her, svært mye å lese og lære. Almås skriver lett og forteller godt og løfter frem den ene historien etter den andre. Det gjør det både spennende, levende og interessant og litt annerledes enn vi ellers er vant til. Jeg leser med den aller største glede, for Almås gir hele tiden inntrykk av at hun kjenner stoffet. Om ikke til bunns, så kan hun avgjort mye og mangt – ikke minst som NRK-korrespondent en årrekke med politikk og nyheter som spesialområde.
Det fortelles historier i denne boken som ikke er kommet opp til overflaten tidligere. Det gjør den ekstra verdifull. Mellom Norge og Storbritannia har det så godt som alltid vært et nært og sterkt bånd, ikke minst på grunn av kongehuset. Det å fortelle mer om landet hvor vår kjære kong Olav var født, er aldri dårlig stoff for norske lesere.
I kapitlet «Konge og to fedreland» får vi bli med Almås på jakt etter dronning Mauds elskede Appelton House som er revet og hvor det knapt finnes ruiner igjen. Almås gjør som journalister flest – oppsøker stedet, snuser rundt, snakker med folk, går innom hus, kommer i prat med tilfeldige mennesker i jakten på «de kongelige gemakker».
Appleton House var bryllupsgave fra brudens foreldre, Prinsen og Prinsessen av Wales, da Prins Carl (senere kong Haakon VII) og Prinsesse Maud giftet seg i juli i 1896. Det ble ødelagt under 2. verdenskrig og det ble for dyrt å bygge det opp igjen. Etter lange diskusjoner om gjenoppbygging ble Appelton House 1984 revet og så godt som jevnet med jorden. Krigen hadde satt sine spor og vel så det.
Men Almås ville – som den dyktige journalisten hun er – finne ruinene og bega seg i vei på oppdagelsesferd. Da hun nesten var i ferd med å gi opp, fikk hun en e-post hvor det bl.a. stod å lese: «Hun og familien reiste til Norge hvert år sammen med dronningen. De bodde i en landsby ved bredden av en elvemunning. Hun tror navnet var Bygdo Consfjord.»
Nå vel... E-posten kom fra en herre ved navn John Crow som hadde ytterligere kontaktopplysninger slik at Almås kunne få flere opplysninger. Og Almås kunne selvfølgelig ikke la være. Slikt trigger en våken journalist.
«Hva i all verden er Bygdo Consfjord?» - spør hun forundret. Og noen setninger lenger fremme i boken trekker hun kaninen opp av bowlerhatten og avslører: «Bygdøy Kongsgård, så klart.» Jeg må medgi at jeg ikke var spesielt overrasket...
God bok og god fornøyelse!
Jørn-Kr. Jørgensen