ANMELDELSE: Intet er mer sikkert enn det at vi lever at vi også skal dø. Spørsmålet er kanskje hvordan? Det er svært få mennesker som stiller seg dette spørmålet, men nå er det kommet en bok som gir svar på noe av dette, nemlig overlege Audun Myskjas «Kunsten å dø» – om livet før og etter døden i et nytt lys.
Vi kan si en hel del om livet før døden, men etter døden er det ikke så mye å si; faktisk ingen verdens ting. Da er det troen som gjelder, og det er fortsatt slik her i verden at enhver kan tro hva en vil. Men selve døden og dødsprosessen er det mye å si om, og det er inn i denne verden Audun Myskja tar oss med sin nye bok. Det er veldig bra. Det kan virke «alternativt», men det handler om livet – ditt og mitt.
Vi mennesker har ikke bare en tendens, men vi lever et liv hvor det kan se ut som om de fleste av oss skal leve evig. Få snakker om døden, få tar det inn over seg at vi virkelig skal dø og bli borte fra denne jorden. Det vi etterlater oss vil være det vi har gjort av godhet, men selv det vil forsvinne med tidens tann. Og det vi har skapt ved hardt arbeid, ved åndelig innsats, ved å stå på dag og natt – blir til slutt borte som skrift i sand. Det er ikke lett dette. Ikke på noen måte.
Men hvor ligger hemmeligheten? Jeg kjenner ikke det endelige svaret, men jeg kjenner mitt eget svar. Hemmeligheten ligger i å ha levd et liv med mening. Så enkelt og så vanskelig er det. Og det handler om alt det man ikke gjorde før døden kom.
«Å leve med døden lærer oss å leve bedre», sier Audun Myskja. Det er det ingen tvil om. Er vi oppmerksomme på døden og lar den være en bevisst tanke i våre liv, blir kvaliteten på våre liv bedre. Kvaliteten skapes gjennom det vi putter inn i livet, der vi gjør mot oss selv og mot andre. Det betyr ikke at vi utelukkende skal være ja-mennesker, men at vi skal leve et bevisst liv i forhold til oss selv og andre. Noen mener at dette utelukkende gjøres gjennom tro. Det er selvfølgelig helt feil. Troen er god å ha for den som får til å tro, men for den som ikke får til dette, må man fullt ut akseptere andre måter å tilnærme seg dette på – og omvendt.
Dette er et spennende landskap å bevege seg i, og Audun Myskja tar oss med inn i dette og mye, mye mer i sin bok. «Kunsten å dø» bør kort og godt leses av alle som lever. «Det er få medisiner som er igjen på slutten av livet», hevder Audun Myskja – og det har han helt rett i. Det er der og da prøven står, men å komme bakenfor dette «kan ikke forklares, det må blott erfares». Og der må hver og en av oss gjøre sine egne erfaringer. Slik er det og slik er livet – og døden. Klarer vi kunsten å skape mening i dette, blir det mening i våre liv. Jeg tror bevisstheten om det er noe av nøkkelen.
Audun Myskja skal ha takk for en meget instruktiv bok. Jeg skal lese den flere ganger og trolig oppdage nye tin og få nye assosiasjoner i eget liv. Takk, Audun Myskja!
BOKFAKTA:
Audun Myskja
KUNSTEN Å DØ
J.M. Stenersens forlag AS 2012
ISBN 978-82-7201-543-4
Jørn-Kr. Jørgensen
Redaktør -