I diktsamlingen ”Så glad i lyset” fortsetter Alf Strand der han slapp med utgivelsen ”I leik med livet” fra 2009. Han trekker fram utvalgte bilder fra hendelser i et menneskeliv. Hovedpersonen kan være ham selv eller en annen, og målsettingen er at leseren skal kjenne seg igjen i stemningen som blir skapt i den enkelte tekst og tenke over hva som kan være den underliggende meningen. Vår søken etter en strime av lys i hverdagen er ledesnoren.
- Tittelen på diktsamlingen bare datt ned i hodet mitt en dag jeg holdt på å skrive. Tekstene mine handler om lys og mørke på flere plan. Jeg bor på sørsiden av Masfjorden i Nordhordland. Om sommeren har vi sollys til klokken 23 om kvelden. Om vinteren er solen vekke i nesten tre måneder. Da kan jeg stå i stuen min og se over til den andre siden av fjorden der landskapet ligger badet i solskinn. Det er ikke rart at jeg er blitt opptatt av og glad i lyset, sier Strand.
De gode tilbakemeldingene fra den første boken ga ham trygghet og inspirasjon til å skrive videre. Folk som før knapt hadde lest et dikt, hadde glede av å lese den.
- Mennesket i teksten er som regel plassert i naturen. Jeg-personen er usikker på seg selv og tviler på om det gode vil vinne til slutt, og om det vil vare. Lys og varme er viktig, både i naturen og mellom mennesker. Mange dikt handler om den spontane gleden ved det som skjer her og nå, mens andre tar utgangspunkt i min oppvekst ved havgapet. Vi ble opplært til å ha respekt for naturelementene. Minnene fra barndommen vil alltid følge meg. Derfor er jeg opptatt av å skildre kystnaturen og menneskenes sin plass i den, fortsetter Strand.
Blant de tekstene han mener er karakteristiske for diktsamlingen, velger han ut ”Eg er her” og ”Ny klokke, ny tid”.
Eg er her
Du er ikkje den ivrigaste
til å komma i matfatet
du gjev deg god tid
Men når dei andre har forsynt seg
kjem du forsiktig fram
held deg ved marka
plukkar opp det
dei andre har
skubba til sides
Du slæst ikkje med dei
pressar deg ikkje fram
men viser ditt rustraude bryst
og fortel at
eg er her eg òg
til dei som vil sjå
Ny klokke, ny tid
Det er kome
ny klokke
på stoveveggen
fin og moderne
Den gamle
er plukka ned
pendel og lodd og urverk
stua vekk
Ho gjekk ikkje
rett lenger
var ikkje til å stole på
gjekk berre korte stykke
før ho måtte kvile
kunne stogge brått
som om ho tenkte seg om
Enno var det
fin lyd
i henne
- Dette er to øyeblikksbilder som tar utgangspunkt i en liten episode eller bagatell. ”Eg er her” dreier seg om en usikker, beskjeden og forsiktig person som i mangt og mye ikke er så ulik meg selv. Til tross for at han holder seg i bakgrunnen, vet han at han har noe å fortelle. ”Ny klokke, ny tid” handler delvis om det samme, men her blir det lagt vekt på at personen begynner å bli gammel og ikke like oppegående som før, men lyden i ham er fortsatt like god, forklarer Strand.
Fritidsaktivitetene som lyriker gir tilværelsen en ekstra dimensjon.
- Som lyriker skriver jeg om noe helt annet enn de oppgavene som opptar meg på arbeid. Etter hvert har jeg nok fått en spesiell stemme som jeg prøver å rendyrke både i valg av tema og måten jeg utrykker meg på. Jeg tar for meg dagligdagse situasjoner i den hensikt å gjøre dem allmennmenneskelige. Jeg tror ikke det er så mange som skriver like konkret med et så pass enkelt språk som meg, avslutter Strand.
Han trives med å leve et stille og rolig liv. Liker ikke å stikke seg fram. Han går gjerne en tur i fjellet eller arbeider i hagen. Det er mye fjell rundt ham. Om vinteren hugger han ved når det er vær til det. I alle disse situasjonene får han ideer som i mange tilfeller blir til dikt. Han leser mye, både lyrikk, prosa og aviser. Han er utdannet historiker og redaktør for det lokalhistoriske skriftet ”Fjon frå fjell til fjord”. Dessuten hjelper han mange med slektsgransking.
Christian W. Holst