Boken har et ledig, frodig, levende språk, og har et stort driv i seg, sier Børli.
Jeg er 48 år gammel, og selvstendig næringsdrivende. Jeg har alltid hørt veldig mye på musikk med gode tekster, og som ung leste jeg ekstremt mye og hadde en drøm om å skrive en bok. Jeg skrev ikke noe på 25 år, men da jeg først begynte, var det ikke til å stoppe. Jeg har skrevet i tre år nå. Og det kommer av seg selv, hele tida. Ellers har jeg tre barn som opptar mye av tiden og er det viktigste i livet. Jeg er glad i å være ute i hagen og i naturen.
Har du utgitt noe tidligere?
Ja, en utgivelse, "Lykken var nærmere enn jeg trodde".
Hvordan fikk du idéen til boka?
Jeg lærte så mye av den første, og skriver så mye at ønsket om en oppfølger har ligget der hele tiden.
Hvem er målgruppen?
Målgrupppe er alle, mener jeg, da diktene omhandler alt. Stillestemmen som begynte å snakke, er et tilbakevendende tema, og relasjoner mellom voksne i forelskelsens startgrop, og når de ikke lenger kan overleve.
Hva har vært din drivkraft eller inspirasjon i skriveprosessen?
En lang, seig vinter og et samlivsbrudd har gjort skrivingen til en drøm å gå inn i, og også en form for egenterapi. Ellers blir jeg inspirert av alt, en observasjon, en tekst, og tittel på et dikt kommer ofte først og så maler det seg på.
Dersom relevant: Hvor mye er fiksjon, og hvor mye er hentet fra virkeligheten?
Inngangene kan ofte være hentet fra virkeligheten, sluttresultatet er mer en drøm. Jeg vil få språket til å flyte ut, skrive nye ord, eksperimentere med språket, et språk uten regler.
Hvilke forventninger har du til utgivelsen?
De er sunne, men jeg mener selv at denne andre utgivelsen er mye mer gjennomarbeidet, og at jeg tilnærmer meg poesien mer og mer.
Hvordan skiller boka seg ut fra andre?
Den har et ledig, frodig, levende språk, og har et stort driv i seg, tror jeg.
Hvorfor bør folk kjøpe denne boka?
Fordi de vil kjenne en gjenkjennelsesfaktor i mange av diktene.
Har du flere prosjekter på gang? Oppfølgere?
Jeg skriver konstant og har over 1000 tekster liggende, så ja, gjerne.
Barbara K. Mang