Lyrikkforlaget
Kemma Johanne Hagen
Kemma Johanne Hagen skildrer sitt eget samlivsbrudd i tekstsamlingen Wagner, Verdi. – Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skulle ha prosessert denne uhyre krevende hendelsen, annet enn å skrive om den, sier Hagen.
33 år gamle Hagen er bosatt i Moss sammen med datteren sin, men er opprinnelig fra Lørenskog. Hun interesserer seg for makeup, skjønnhet, hudpleie og mote. Men ingen interesser overgår litteraturen, som virkelig har formet livet hennes.
– Jeg leser alle sjangre, men jeg foretrekker å studere ett forfatterskap av gangen. Jeg er nettopp ferdig med Linn Ullmann, og er nå på leting etter et nytt, smiler Hagen.
Lesing er en ting. Skriving noe helt annet.
– Jeg har utgitt flere ting tidligere, både tekster i mållagets årbøker gjennom flere år, samt en mengde aviskronikker. I fjor bidro jeg med en tekst i Kraftverk i samarbeid med Bergen kommune. Prikken over i-en var da jeg debuterte med egen bok i fjor, i samarbeid med Lyrikkforlaget, smiler den unge forfatteren.
I sin nye bok Wagner, Verdi utforsker hun overlevelse.
– I 2021 valgte jeg å gå fra min samboer gjennom mange år. Det har vært en skremmende og skjellsettende opplevelse. For å bearbeide traumene, valgte jeg å skrive, slik jeg alltid skriver, slik det å skrive alltid har vært en forutsetning for å kunne leve, forklarer Kemma Johanne Hagen, som også så seg nødt til å oppsøke profesjonell hjelp etter samlivsbruddet.
– Prosessen med traumebearbeidelse er skildret i boken, og gjennom den, veien til overlevelse og veien til et liv som er verdt å leve, sier forfatteren.
Det handler om definisjonsmakt. Det handler om å ta tilbake verdigheten man er blitt fratatt i samlivet.
– I ettertid ser jeg at jeg har klart alt dette. Jeg hadde ikke forventninger om å komme meg helskinnet gjennom det hele, og noen «skrubbsår» har det jo blitt, medgir Hagen.
– Det viktigste er at jeg har overlevd. Det er fremdeles luft i lungene mine.
Mange har skrevet mye om samliv. Og om samlivsbrudd. Likevel mener Kemma Johanne Hagen at hennes prosjekt er unikt. Den prosaiske og brutalt ærlige formen gir leseren bakoversveis.
– Boken skiller seg ut fordi det ikke finnes noen bok på markedet som likner. I dette ligger selve drivkraften. Her er historien, den ubehagelige, den urolige, den uønskede fortellingen som skaper kaos i et ordnet systemet, som jo familiestrukturen er. Denne boka likner ikke på noe annet som er skrevet før, slår Hagen fast.
Om det kommer mer fra Hagens penn, er uvisst.
– Jeg har ingen pågående prosjekter. Jeg har vennet meg til et liv der det ikke er naturlig å planlegge så mye. Men hvem vet. Kanskje kommer det noe om noen år?
Mai Britt Hareide