Lyrikkforlaget
Erlend Hindrumsen
Erlend Hindrumsen har en dynamisk skrivestil som veksler mellom å si tusen ord med tre ord og å skildre tre ord med tusen tegn.
Nå debuterer han med boka Ein smak av brente tårer på Lyrikkforlaget.
Da covid kom og landet stengte ned, fikk Hindrumsen mye ekstra fritid.
– Etter hvert som dagene, timene og sekundene gikk, merket jeg at det var en del historier under pandemien som ikke ble fortalt; historier knyttet til unge menneskers følelser og hvilken påvirkning pandemien hadde på det psykiske, forteller bokdebutanten, som studerer til å bli ingeniør på dagtid og skriver og spiller gitar på fritiden.
– Boka handler om det som ikke blir sagt. Tematikken er ensomhet, tvangstanker og selvbilde. Kamper man har med seg selv, som ikke er så behagelige å snakke om. Ting som ofte blir dekket over eller feid under teppet. Målgruppen er unge mennesker som kanskje kan kjenne seg igjen i det jeg skriver, men også voksne som ønsker å få et innblikk i hvordan pandemien påvirket unges liv, sier Hindrumsen.
Han vokste opp i bygda Skonseng i Mo i Rana, hvor interessen for å skrive først ble tent av forlaget «Vakkerlia».
– «Vakkerlia» var et liksomforlag klassen vår hadde på barneskolen. Fritida ble brukte til å skrive, noe som resulterte i to selvutgitte bøker som ble distribuert til familie og venner. Drømmen om å bli forfatter startet tidlig, og derfor er det fantastisk fint å endelig ha greid det, smiler Hindrumsen.
Når han nå debuterer med Ein smak av brente tårer, kan han røpe at boka inneholder både fakta og fiksjon.
– Mye av innholdet i boka er inspirert av virkeligheten og noe er fiksjon. Fortellingene som er ekte, er skildret mer ekstreme for at de skal gjøre sterkere inntrykk, røper forfatteren.
Hindrumsen pusler med flere prosjekter.
– Diktboka er en enkeltstående bok, da den presenterer alt det som var meningen den skulle gjøre, nemlig ungdom under covid-pandemien. Jeg har likevel andre prosjekter på gang, blant annet en modernistisk og atypisk novellesamling.
Mai Britt Hareide