Bente-Linn Bergene Huseby
Bente-Linn Bergene Huseby
Bente-Linn Bergene Huseby fra Nøtterøy debuterer i disse dager med en poesi- og diktbok som handler om selve livet.
Kan du fortelle litt om deg selv, og din bakgrunn?
Jeg er født i Sandefjord 1956, men da jeg var 8 år flyttet jeg til Andebu, Der bodde jeg til jeg var 19, da flyttet jeg til Larvik hvor jeg gikk et år på Gloppe husflidskole. Deretter flyttet jeg til Stokke og jobbet på Fossnes Sentralhjem, før jeg som 22-åring flyttet til Oslo for å begynne på Hjelpepleierskolen i psykiatri. Jeg bodde og arbeidet i Oslo til 1982, da returnerte jeg til Vestfold, bosatte meg i Tønsberg og begynte å arbeide som avdelingsleder på Fossnes Sentralhjem. Jeg flyttet til Andebu i -1984, videre til Nøtterøy i 1990 for å jobbe som leder i en avlastningsbolig for psykisk utviklingshemmede. 1995 begynte på lærerhøgskolen på Eik, hvor jeg tok samfunnsfag, kristendom med livssyn, naturgeografi, og 2 år med kunst og håndverk. Jeg var ferdig på Eik i 2000, og hadde da en cand. mag grad. Mens jeg gikk på Eik jobbet jeg også et halvt år på Tjøme ungdomsskole i halv stilling, deretter jobbet jeg to år på Holtan ungdomsskole, samtidig som jeg tok praktisk pedagogikk
på deltid i Sandefjord. Fra 2002 - 2004 tok jeg hovedfag i forming/kunst og design på Høgskolen i Oslo, og i 2005 - 2007 tok jeg utdannelse i kunstterapi i Risør.
Hva jobber du med i dag?
Nå jobber jeg deltid som lektor/lærervikar på Nøtterøy videregående, samtidig som jeg både skriver og maler.
Midt oppi all flyttingen og skolegangen har du også rukket å få barn?
Ja, jeg fikk mitt første barn Paul-Rene i juli -85, deretter kom Julian i januar -88 og Trym i desember 89.
Når begynte du å skrive?
Jeg begynte å skrive små dikt tidlig, allerede den gangen vi skrev Minnebøker, jeg var kanskje 9 eller 10 år. Så jeg har alltid skrevet. På 70-tallet skrev jeg mye kvinnesaks- og radikale dikt, men disse har dessverre blitt stjålet. Det samme ble dagboka som jeg skrev fra 12 års-alderen, og det synes jeg er veldig trist. Det eneste ordentlig "gamle" diktet jeg har er fra 1969. Det heter "Konfirmasjon" og handler om Harald Sverdrup, jeg skrev det etter en konfirmasjon vi begge deltok i :-)
Hvorfor skriver du?
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver, ordene bare kommer, som regel helt av seg selv. Et dikt kommer bare til meg, så må jeg skynde meg og skrive det ned så det ikke blir borte. Jeg kan våkne med et dikt om morgenen, eller stå opp midt på natta og skrive dersom jeg ikke får sove. Jeg får alltid søvnproblemer ved fullmåne, samtidig som skrivingen da er på sitt høydepunkt. Når jeg maler kommer også ofte diktene, eller det kan være et enkelt ord på radio som setter i gang dikterprosessen.
Hvordan ble dette en bok?
Jeg har lenge hatt et ønske om å utgi diktene i bokform. I 1980 sendte jeg 30 dikt til Gyldendal, men ble refusert. Jeg satt mye på cafeer i Oslo og skrev dikt i de fem årene jeg bodde der. Da jeg flyttet til Tønsberg, oppdaget jeg MuLi. Det er en åpen scene for musikk og litteratur, hvor jeg ofte leste dikt høyt. I tillegg ble jeg spurt om å lese på Litterært Colosseum i Tønsberg og fikk gode tilbakemeldinger fra flere der. Det, og min gode venn Per Carolus Wathne, som jeg ble kjent med på Muli, er nok "årsaken" til at det etter hvert ble en bok.
Hva handler boken din om?
Bente-Linn ler.
- Boken handler om livet! Om kjærlighet , sorg, glede, håp, havet og månen... Den begynner med høstdikt, så følger litt kjærlighet, svik og anger, for så å gå over til hav og måne. Deretter følger noen mellomspill-dikt før "det er på'n igjen" med et nytt møte, et blikk , en fortid som henger med som tung bagasje. Bente-Linn smiler.
- Men boka ender godt. I tillegg inneholder boka også 13 bilder, som ikke er illustrasjoner til diktene, men innehar sin egen poesi uten ord.
Anna Hovhannisyan