Forlagshuset Vest
Per Skarung
I et unikt stykke historieskrivning viser Per Skarung hvordan oljeprodukter bidro til å skape det moderne Norge – lenge før oljen i Nordsjøen ble oppdaget.
Da Per Skarung holdt forelesninger for studenter ved den daværende Distriktshøgskolen i Rogaland, oppdaget han noe forunderlig: I faglitteraturen om norsk historie etter 1850 var oljeprodukter så godt som fraværende. Parafinlamper, drivstoff til fiskebåter og oljens avgjørende rolle i verdenskrigene – alt var utelatt.
– Det viste seg at informasjonen hadde vært holdt hemmelig internt i oljeselskapene, forteller Skarung. – Noen burde skrive denne delen av historien når kildene ble offentlig tilgjengelig.
Nå har den 68 år gamle historikeren og oljemannen selv gjort jobben. «Vi ga fattige mennesker lys. Historien om olje i Norge 1850 til 1950» fyller et stort tomrom i norsk historieskrivning.
Firedobbelt karriere
Skarung er utdannet ved Universitetet i Bergen med mastergrad i historie. Likevel tilbrakte han 40 år i oljebransjen. Men historikeren i ham slapp aldri taket. Sammen med andre entusiaster tok han initiativ til å samle oljeselskapenes historie og gjøre arkivene tilgjengelige for forskning.
– Det ble raskt klart at Statsarkivet i Stavanger måtte få den ledende posisjonen i dette arbeidet, sier han. – De hadde kompetanse og mulighet for å oppbevare de etter hvert store mengdene med kildemateriale.
Skarung var blant initiativtakerne til Norsk Olje- og Gassarkiv i samarbeid med Statsarkivet i Stavanger. Gjennom årene har han skrevet artikler og holdt foredrag om norsk oljehistorie. Nå har alt arbeidet munnet ut i denne boken, som i hovedsak er basert på primærkilder som ikke har vært tilgjengelige før.
En glemt revolusjon
Historien Skarung forteller griper inn i nesten alle deler av norsk historie fra 1850 til 1950. Utbyggingen av vannkraft, industrialiseringen, motoriserte båter, biler og fly – alt var helt fra starten avhengig av store mengder oljeprodukter.
Boken viser samspillet mellom teknologisk utvikling og behovet for stadig mer avanserte oljeprodukter: Parafin som ikke eksploderer ved antennelse i lampene, smøreoljer til maskiner, spesialoljer til kraft- og elektrisk industri, drivstoff til båter, busser, biler og lastebiler.
– Det moderne Norge hadde ikke blitt skapt uten dette, understreker Skarung. – På det meste var det rundt 1000 tankanlegg rundt norskekysten og i innlandet. Mangelen på kunnskap om hva olje er og dens betydning, er slående i politisk debatt, media og de flestes oppfatning.
Krig og motstand
Oljeselskapene var sentrale under begge verdenskrigene. Under den andre verdenskrigen ble selskapene satt under et voldsomt press fra okkupantene, og ulike reaksjoner fikk til dels store konsekvenser.
– Enkelte ansattes modige innsats har aldri gitt dem den anerkjennelse de har fortjent, sier Skarung.
Informasjonen om motstand og samarbeid med okkupantene under krigen har ikke vært publisert før. Oljeselskapene var helt nødvendige for både okkupanter og motstandsbevegelsen.
Oslo som periferi
Boken inneholder fortellinger om arbeiderne, lederne, visjonære gründere, skruppelløse skurker, naive investorer, kollaboratører og krigshelter. Arbeiderne i oljeselskapene ble en av spydspissene i fagbevegelsen fra 1920 og framover.
– Oljens betydning for norsk historie blir også noe så sjeldent som en historie der Oslo er periferi og Kyst-Norge sentrum, påpeker Skarung.
Han trekker fram Munchmuseet på Tomtebrygga som eksempel på hvordan historien har blitt glemt. I dag skjuler museet stedet for all import av oljeprodukter til Oslo og det sentrale østlandsområdet fra 1890 til 1960.
– Bryggas spennende historie i krig og fred har nesten gått tapt, sier han. – Lignende og mer dramatiske historier fortelles om mange steder i Norge i boka.
Mer å fortelle
Boken dekker perioden fram til 1950, og avsluttes med et kort kapittel som skisserer hovedtrekk i utviklingen fra 1950 til i dag. Men Skarung ser allerede mot nye prosjekter der hele perioden gis grundig behandling. Perioden fra 1950 til 2025 kan godt beskrives i både én og flere bøker, mener han.
– Nå er det viktig å skille mellom det som skjedde av oljeleting og oljeeventyr i havet utenfor Norge. Dette er beskrevet i hundrevis av bøker, sier han. – Men historien om raffineriene, tankanleggene, bensinstasjonenes vekst og fall, petrokjemisk industri og menneskene som arbeidet der, er foreløpig ikke kommet på trykk.
Historikeren har med andre ord ikke tenkt å legge pennen på hylla. Historien om oljen i Norge er langt fra ferdigfortalt.
«Vi ga fattige mennesker lys. Historien om olje i Norge 1850 til 1950» utgis av Forlagshuset Commentum.
Mer om boken her: Forlagshuset Vest
Karen Iversen