Sterke dikt om mørke og mestring

Mariann Sandelin (f. 1964) fra Nesodden har hatt et langt liv med ord som følgesvenn. Som veileder, sosialpedagog og fagoversetter har hun stadig vendt tilbake til språkets kraft til å forme forståelse. Nå debuterer hun som forfatter med diktsamlingen Når hverdagen rammer som et godstog, en bok som tar for seg hverdagens tyngde og eksistensens sårbare ytterkanter.

Det første diktet i boken ble skrevet for flere år siden, inspirert av faglige strømninger som handlet om å se bak handling og uttrykk for å forstå følelsen som ligger under. En dokumentar om en ung jente som spiste glass som uttrykk for indre smerte, satte også spor. Men prosessen stoppet opp, helt til Sandelin selv sto midt i en krevende periode i eget liv.

- Da kom alt strømmende ut, forteller hun. 

Diktene dukket opp i hodet, noen ganger ferdig formulert, slik som diktet «Solregn». Hun skrev ikke med tanke på utgivelse, men for seg selv. Da hun etter hvert delte noen tekster på Facebook, fikk hun bekymrede meldinger fra venner som lurte på om alt sto bra til. Dermed sluttet hun å publisere. Det var hennes nære familie, som fortsatt fikk høre utvalgte dikt, som til slutt oppfordret henne til å sende materialet inn til et forlag.

 

Angst, ensomhet og viljen til å kjempe videre

Samtaler om smerte, utenforskap og ensomhet har vært en del av Sandelins yrkeshverdag i mange år. Denne erfaringen skinner tydelig gjennom i diktene. Boken handler om angst, ensomhet og de vanskelige følelsene de fleste av oss bærer på i perioder av livet, men også, og kanskje like mye, om viljen til å fortsette videre. Diktene er skrevet i mørkets register, men med et våkent blikk for øyeblikkene der livet likevel viser seg levelig.

Ikke alle tekstene springer ut av egne opplevelser. Sandelin henter også inspirasjon fra trender i samtiden. Hun peker på overflatesamfunnet slik det kommer til uttrykk gjennom reklame og sosiale medier, nyhetssaker om selvmord blant unge menn, og grusomhetene mennesker utsettes for i krig. Dette står ofte i kontrast til hvor lett vi her hjemme klager over det som i det store bildet er småting. I tillegg er det plass til et skråblikk på tilværelsen slik den er.

- Livet er tross alt ikke endimensjonalt, sier hun. - Vi gjennomlever alle typer følelser i løpet av et liv.

 

Kort og presist

Sandelins bakgrunn som fagoversetter har gitt henne en formulert respekt for språkets presisjon. Det gjenspeiles i formen. Diktene er korte, nesten sparsommelige. Målet er ikke å bygge en fortelling med mye staffasje rundt, men å male fram én følelse eller stemning med få ord. Det handler om å presentere noe universelt som leseren kan kjenne seg igjen i, uavhengig av hvilken situasjon som opprinnelig utløste teksten.

Responsen fra dem som har lest diktene så langt, tyder på at hun har truffet noe gjenkjennelig. Flere har gitt tilbakemelding om at beskrivelsen av boka gir mening – at livet av og til treffer som et godstog, at vanskelige perioder hører med, men at de fleste av oss likevel kjemper seg videre.

- Håpet mitt er at flere kan føle at de ikke er alene, sier Sandelin, - at det er mange av oss, og at dette er en del av det å være menneske.

 

Hva skjer videre?

Sandelin er allerede i gang med nytt materiale. Noen dikt er skrevet, og disse kan med tiden bli en ny diktsamling. Samtidig har hun begynt på noe lengre, enten en novelle eller en roman, foreløpig uklart hvilket, ettersom hun selv beskriver seg som en forfatter som ikke er «god til å skrive langt og utbrodere».

Foran debuten beskriver hun selv følelsen som en blanding av å være overveldet, litt skremt – og enda mer spent og glad for at utgivelsen faktisk skjer.

Når hverdagen rammer som et godstog utgis på Lyrikkforlaget.

Marie B. Gulbrandsen