Mona Fossdal (f.1970) er ute med sin nye illustrerte barnebok som gjør mål av seg å vise hvordan man lærer klokken.
KLOKKEBOKEN – Lær klokken med rim!
Hun har tidligere hatt suksess med utgivelsene ”Gekkoen Arne og den prikkede paraplyen” og ”Bokstavene fra A til Å".
– Hvilke idéer hadde du i hodet da du begynte å arbeide med tekst og grafikk?
– Da jeg fikk ideen til å lage en klokkebok, så jeg fort for meg at det kunne passe med en litt gammeldags stil. Jeg assosierer klokker spesielt med tidsepoken rundt 1800-tallet, med lommeur, bestefarsklokker, store klokker på togstasjoner, og klokketårn. Denne tidsperioden ble derfor utgangspunktet for både teksten og illustrasjonene. Teksten i boken består av små rim som omhandler personer med ulike yrker og stillinger, og om hva de gjør på de ulike klokkeslettene. Siden boken er myntet på barn i førskole eller småskolealder som skal lære seg klokken, så har jeg valgt yrker og stillinger som barn kan gjenkjenne, svarer Fossdal.
– Kan du beskrive en mulig forbindelse mellom denne boken og dine to tidligere utgivelser?
– Dette er den tredje bildeboken for barn jeg har laget. Til tross for at den visuelle stilen på boken er ganske forskjellig i forhold til de to andre bøkene jeg tidligere har utgitt, fikk jeg ideen mens jeg arbeidet med «Bokstavene fra A til Å». «Klokkeboken» har det til felles med «Bokstavboken» at også den er en faktabok for barn. Min intensjon er å oppmuntre barn til å lære på en morsom og underholdende måte, forklarer hun.
– Hva kommer først: teksten eller grafikken, og hva er logikken som ligger bak?
– Da jeg fikk ideen til ”Klokkeboken”, var det stemningen og stilen på illustrasjonene jeg så for meg i startfasen. Deretter kom ideen med rimene. Likevel hadde jeg skrevet ferdig de aller fleste av rimene før jeg begynte på arbeidet med å lage illustrasjonene. Det å formulere noen enkle og greie rim, som skulle omhandle både et konkret klokkeslett og et yrke, var egentlig mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg. Jeg skrev mange utkast til rim, og testet disse ut ved å lese dem høyt til folk i min nærmeste omgangskrets. Noen ganger fikk jeg ikke muntlige kommentarer, men et ansiktsuttrykk som så ut som om det ble smakt på noe riktig surt; det gjorde at jeg fant ut at her måtte det gjøres nye forsøk. Etter å ha valgt ut rimene jeg ville bruke, startet jeg med illustrasjonene, utdyper Fossdal.
– Sluttresultatet ser innbydende ut. Hvordan fikk du det til rent teknisk?
– Illustrasjonene er laget i en digital collageteknikk, utført i Photoshop. Hver illustrasjon består av mange små bilder og motiv som jeg har skåret ut og satt sammen. Noen av illustrasjonene består av opptil 300 små element og lag. På hvert oppslag har jeg plassert inn en stor klokke på venstresiden. Den svarte rammen rundt klokken har jeg laget ved hjelp av flere silhuetter av svaner som jeg har speilvendt og satt sammen. Fargebruken i illustrasjonene har jeg holdt i litt brunaktige, varme farger gjennom hele boken, fortsetter hun.
– Hvordan føles det å ha lagt boken bak seg? – Det har vært tidkrevende og ganske mye arbeid med å lage ”Klokkeboken”, men samtidig så har det vært svært kjekt å sitte utover på kveldene å pusle på med illustrasjonene. Det er flott å ha sluttført prosjektet og kunne holde den ferdige boken i hendene. Nå er jeg svært spent på hvordan mottakelsen vil bli blant barn og håper de vil like stilen og uttrykket, avslutter hun.
Christian W. Holst