Det vises ofte til den påstått kristne livsfilosofien om at størst av alt er kjærligheten, men det gamle testamentet er spekket med formaninger om straff og pinsler. For kvinnen som er utro, er det steining utført av byens menn foran farens hus, som gjelder. Når den røynte krimforfatteren Egil Foss Iversen (f. 1950) først skulle skifte tema for sine romaner, måtte det bli noe av det beiske slaget. I «Dødelig tro» levnes noen av de angivelige Herrens menn liten ære.
¦ Etter at jeg hadde utgitt «Ørnens skygge» og de to oppfølgerne, fikk jeg beskjed fra mitt daværende forlag om at jeg burde skifte vinkling. Leserne var lei av gamle naziforbindelser, mente de. Jeg fikk inspirasjonen til min nye roman etter tilfeldigvis å lest en artikkel i Dagbladet om politikere som tildelte midler til egen organisasjon eller til organisasjoner de har vært tilsluttet tidligere, og organisasjoner som svindlet med medlemsstøtte som skulle finansiere fadderbarnsordninger eller annen form for nødhjelp, sier Foss Iversen."
Utover å underholde, vil han gjerne sette fingeren på det han mener er feil. Han er spesielt opptatt av om det som blir gitt i bistandspenger og fadderordninger, når fram til dem som skal ha pengene. Han får inntrykk av at svært mye forsvinner i administrasjon og dype lommer som har nok fra før. At svært mange skor seg på andres nød. I tillegg har han alltid vært opptatt av det kristne hykleriet.
Han setter stemningen med et innledende bibelsitat fra 5. Mosebok om kvinnen med tapt jomfrudom som skal steines. Flere bibelhenvisninger følger; noen av dem er skåret inn i de døde kroppene som den såkalte Bibelmorderen i Bergen etterlater seg.
¦ Bibelen er skrevet av menn for menn. Det er en bok som er brukt til å true og skremme for at prestene skal få det som de vil: både rikdom og makt. På den ene siden snakker Bibelen om å tilgi, og at vi alle er mennesker i Guds bilde. På den annen siden trues det med død og fordervelse hvis vi ikke følger Guds ord. Presteskapet har fjernet seg langt fra budskapet som blir framført i Bibelen. Vi ser det i bortforklaringer som Guds veier er uransakelige og vi kjenner ikke Guds mening. Jeg får frysninger når den slags brukes som trøst ved for eksempel et ungt menneskes bortgang, fortsetter Foss Iversen.
I boken skildrer han hvordan den kongolesiske Misjonsstasjonen Hope, drevet av en norsk sekt med norske midler, rekrutterer unge gutter og jenter til barnesoldater og sexslaver. Har dette noe hold i virkeligheten?
¦ Jeg innbiller meg at slikt kan skje, men har ingen beviser for at det foregår slik jeg beskriver det. Bortsett fra omtalen av SOS Rasisme Haugesund som underslo et titalls millioner kroner, må dette sees på som fiksjon, understreker Foss Iversen.
Theodor Salomonsen og Amalie Botega er de mest framtredende hovedpersonene i romanen.
¦ Psykologen, bedriftsrådgiveren og privatdetektiven mot sin vilje, Theodor Solomonsen, er en sammensatt natur som har en komplisert barndom bak seg. Morens labilitet og sykdomsbilde har frambrakt en person som har store problemer med både selvtillit og nærhet. Han vokste opp med et dårlig selvbilde og en tro på at ingen forhold ville vare. Amalie Botega er oppvokst i en politifamilie der faren helst hadde sett hun var gutt. Hun føler seg skakkjørt og har noe å bevise. Først må hun gjøre en god jobb i politiet og deretter skape en skikkelig familie. Men det siste sitter langt inne, forklarer Foss Iversen.
Bøkene hans kan leses uavhengig av hverandre. Til daglig driver Egil Foss Iversen eget firma innen bedriftsrådgivning og HR. Han skulle gjerne ha trappet ned sin gründervirksomhet til fordel for skrivingen, men foreløpig er det ikke nok økonomi i det.
¦ Mine forventninger til boken er at leserne skal like den og begynne å glede seg til neste utgivelse. Jeg forsøker å skrive så logisk som mulig og håper å skille meg ut fra andre med et plot som er nært knyttet til virkeligheten, sier han.
Ikke noe av hva han skriver om, er selvopplevd. Han forundres over hvorfor vi mennesker er som vi er, hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvorfor vi sier det vi sier. Han vil misunnelse og smålighet til livs.
¦ Mitt største mål likevel er å forstå meg selv. Jeg slutter vel aldri å forbauses, verken av meg selv eller andre. Men jeg arbeider med saken, avrunder han.
Av Christian W. Holst
Redaktør -