Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Matteus 16,26
Dette er – som man sier – ”harde ord for pengene”. De fleste av oss vil jo gjerne gjøre rett og sjel for oss, ordne vårt bo og leve et skikkelig liv i kjærlighet og glede. Da kan vel ikke noen forlange eller forvente noe mer?
Historien kan fortelle om en rik mann som ble så begeistret for en kvinnelig misjonær at han ga bort hundretusener til misjonen. Dette er både fint og flott, og han vant stor respekt både i byen, i omgangskretsen og i landet hvor han bodde – og i organisasjonen ble han sett på som en viktig støtte som ble invitert til en årlig fest med god sang og musikk og et Gudsord ”på kjøpet”.
Legg merke til at det var misjonæren som satte hans hjerte i brann. Det var ikke Guds ord eller Guds kjærlighet. Jeg undres på om det er slik bibelordet i Matteus 16,28 er ment? ”Hva hjelper det om man vinner hele verden, men taper sin sjel?” Dette bør være et ransakende og alvorlig spørsmål.
Nå vet vi at evangelisk teologi lærer at vi ikke frelses av våre gjerninger, men av vår tro, og at det er troen som skal telle den dagen det blir spørsmål om hvem vi har vært og hvor vi har vært. Troen og troen alene – og vel vitende om at troen fører til gode gjerninger, er det begeistringen for Gud som skal sette våre hjerter i brann slik at vi kan være – som det står – ”lys og salt i verden”.
Jørn-Kr. Jørgensen