Nå blir de stående disse tre, tro, håp og kjærlighet – og størst blant dem er kjærligheten.
1. Korinterbrev 13,13
I den grad vi kan si at vi som kristne, og kanskje også som mennesker, eier noe – så eier vi håpet. Troen er noe vi får fordi vi etter hvert får innsikt i det vi holder på med. Bibelen sier at ”troen kommer av forkynnelsen”; troen din styrkes altså jo mer du hører og leser i Guds ord.
I forordet til denne lille boken skriver jeg at ”hvis Gud skal beskrives med ett ord, så er det kjærlighet”. Det mener jeg. – Og for å skyte inn noe helt annet: Psykoterapi er forsøkt beskrevet, og den nærmeste definisjonen psykologien er kommet til, er ”en annen slags form for kjærlighet”. Det er vakkert, for få profesjoner kan bety så mye i våre liv som de som praktiserer det psykoterapeutiske arbeid med flid, innsikt, forståelse og empati. Sigmund Freud – den moderne psykologiens far – kaller psykoterapi for ”den umulige profesjon”. Så vanskelig kan det være.
Så vanskelig kan det også være å tro på Gud. Men jeg har et bilde på netthinnen som jeg aldri glemmer. Det var konfirmasjonssøndag i min barndoms kirke. Jeg var selv konfirmant. Da siste orgeltone døde ut, kom konfirmantpresten Øivind Foss frem i koret og sa,
”Hei dere, vent litt! Jeg forstår at dere foreldre har tankene deres et helt annet sted enn her i kirkerommet, og jeg forstår at dere konfirmanter er mer spent på presangene som venter dere, enn hva vi har gjort i konfirmasjonsforberedelsene, men jeg har lyst til at dere alle skal ha med dere noe fra denne vakre søndagen. Konfirmanter! Glem alt vi har snakket om og all uenighet, all diskusjon og all fortvilelse. Forsøk om dere kan huske dette: Gud er kjærlighet!”
Den satt. Den satt i så å si hvert hjerte i kirkebenkene, og jeg glemmer det aldri. På en enkel, men på en effektiv måte, fikk pastoren sagt det viktigste – med noen få ord på en høytidsdag: ”… størst blant dem er kjærligheten …”. Det er den kraften vi har inne i oss og den er helt gratis.
Jørn-Kr. Jørgensen