Nils Ferlin på sin benk i Filipstad
Jeg nekter å tro at det finnes en tro uten tvil. Den som er sikker, er ute på gyngende grunn og kan bli grundig snytt, tenker jeg.
Man kan tro og tro så mye man vil – og greit nok er det. Men det bør finnes en liten kime av tvil. Den åpner nemlig opp for en annen mulighet og gjør ikke troen så fastlåst. Det må være noe av poenget.
På et skilt utenfor en kirke i Brooklyn står det: «Denne kirkens alter er åpent for alle som ønsker å be og kjenner en Gud». Det er realt sagt og åpner for mangfoldet i troen.
Visst kan både du og jeg tro når vi tviler. Vi kan tvile mer enn vi kan tro. Bare refleksjonen rundt dette er i seg selv verdifull for vårt liv – det at vi er mennesker som tenker over livet og over evigheten.
Så kan det hende vår tro blir sterkere etter hvert, og husk – det er god juss at tvilen kommer tiltalte til gode.
Nils Ferlin – en meget inspirerende svensk dikter – har uttrykt sin tvil og sitt håp i følgende dikt som står på hans gravstein på Bromma kyrkogard utenfor Stockholm. I sin geniale enkelhet er det meget talende:
Inte ens en grå liten fågel
som sjunger på grönan kvist
det finnes på den andra sidan
och det tycker jag nog blir trist.
Inte ens en grå liten fågel
och aldrig en björk som står vit. Men
den vackraste dagen som sommaren ger
har det hant jag har lengtat dit.
Vakrere enn dette kan tvilen og troen neppe uttrykkes. Han må ha vært en klok og tenkende bohem og forfatter Nils Ferlin, som så lenger enn de fleste av oss. En vakker statue er reist av ham sittende på en benk i den lille byen Filipstad i Värmland. Les Nils Ferlin – og lær mer om livet.
Javisst, kan vi tro når vi tviler!
Jørn-Kr. Jørgensen