Hverdagen kan være vanskelig nok, og i all travelheten er det lett at vi mennesker tar hverandre for gitt – og regner med at den andre gjør både ditt og datt. Men spørsmålet er om vi ikke bør bli litt mer aktive selv når det gjelder både det ene og det andre.
Selv har jeg aldri vært spesielt flink med husarbeid eller til å holde orden i klærne mine. Jeg har liksom regnet med at andre har gjort det for meg. I ettertid ser jeg jo at dette er en dum og egoistisk tankegang.
På samme måte er det med andre ting. Vi tar for gitt at noen gjør ting for oss, og når det ikke er gjort, blir vi ofte irritert. Det er sannelig ikke lett å være menneske.
Men det er egentlig ikke dette jeg tenker på når jeg skriver om ”å ta hverandre for gitt”. Jeg tenker på at mange tror vi alltid skal ha den annen – vår samboer, ektefelle, barn, foreldre rundt oss. Men slik er det ikke.
Saken er at vi ikke er lovet noe i forhold til andre mennesker. Vi er heller ikke lovet noe med eller for oss selv. Derfor handler det om å lære å sette pris på sine nærmeste – men også på seg selv.
Jeg hørte en historie en dag om en mann som hadde gått fra kona si fordi hun hadde fått leddgikt og ikke maktet så mye lenger. Det skrantet både her og der, og til slutt måte hun kaste inn håndkleet og slutte å jobbe i en alder av nærmere 60 år. Og hva med mannen? Jo, han tok kona for gitt – han tok henne til de grader for gitt at når hun ikke kunne komme ham i møte, så gikk han fra henne.
Dette er jo hjerterått, men dersom vi ikke i alle livets forhold regner med at det kan skje ting med oss som gjør at vi mer enn noen annen trenger noen å støtte oss til, da er det fare på ferde.
Vi kan alle rammes av sykdom; av alvorlig og invalidiserende sykdom. Da gjelder det å ha noen rundt seg som vil, kan og tør være der – og det er da kjærligheten virkelig settes på prøve.
Men fortsatt skal vi ikke ta noe for gitt. Det vi får, det skal vi ta imot med takknemlighet og glede.
Det ble sagt om en person at han ”var en overraskelsens mann”. Han kunne overraske sine nærmeste med små ting. Et godt måltid, en enkel gulvvask, en vaskemaskin som blir tømt og av og til en billett til et fremmed land for å oppleve noe nytt og spennende som skulle gi ekstra krydder til hverdagen. Han tok ikke noe for gitt. Han ga, istedet for å regne med å få – og han var en lykkelig mann. Han hadde grepet kunsten.
Enhver må finne sin måte å leve livet på. Men tar du andre – og deg selv – for gitt, så bommer du.
Noen kaller det skivebom. Jeg kaller det selvbedrag.
Engwall Pahr-Iversen