De aller fleste av oss kjenner situasjonen: Tiden om morgenen blir fort kort når vi skal av sted på jobben – barberingen ender kanskje med et lite kutt på haka og når du kommer ned i trappa eller ut på gata, er du ikke sikker på om du slo av kaffetrakteren. Og katten? Fikk den mat før du gikk som sistemann ut av leiligheten?
Dette kalles med et flott ord tidsklemme, men vet du hva – begynn dagen med å puste dypt to eller tre ganger. Det hjelper. Selv sørger jeg alltid for at jeg får minst 15 minutter med en kaffekopp og dagens avis. Det hjelper også. Å ta det litt med ro ved begynnelsen av dagen gir resten av dagen mer ro og flyt. Prøv, så skal du se.
Vil du sette enda en ekstra spiss på dagen din, så hils på folk. Si: ”Morn, morn!” Og ønsk folk du treffer en ”god dag”. Begynner du med dette, vil du oppleve noe underlig. Det smitter! Folk du møter blir mer hyggelige og hverdagen glir enklere for alle.
Vi kan alle ha en dårlig dag, og det er ikke alle dager som er like lette og lyse. Men jeg har tenkt at de tunge dagene er til for at de lyse skal bli lysere. Kan vi se dagene våre i dette perspektivet, blir ikke hverdagen så vanskelig, så lei og så trist. Ideelt sett burde vi bare hatt gode og lyse dager, men de fleste av oss som har passert 50 år, vet at slik er ikke livet.
Men å hilse på folk gjør ikke vondt. Det tar heller ingen skade å ønske folk en ”god middag” eller ønske ”vel hjem” etter en lang arbeidsdag. Alt dette er med på å gjøre hverdagen hyggeligere. Så enkelt er det, selv om det utrolig nok er vanskelig for mange å vise den vennligheten vi alle gjerne vil ha.
Det underlige er at det lar seg gjøre å bli for vennlig, for blid, for snill og for imøtekommende. Her som ellers i livet gjelder det å finne en middelvei som gjør at du blir tilfreds.
Jørn-Kr. Jørgensen