Ofte har jeg spurt om hva det vil si å tro. Nevnte bibelvers i Hebreerbrevet sier noe, men vi skal se litt nærmere på dette, og være ærlige mot den menneskelige psyke og natur. Det spørs om det må en liten forklaring eller fortolkning til.
Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.
Hebreerbrevet 11,1
Den danske filosofen Søren Kierkegaard sier,
”Tro handler om å løpe en risiko. Å vite at man løper en risiko, men likevel gjør det fordi man dypt inne i seg føler, ja, vet, at man bør, tør og skal gjøre det. Å tro er på en måte å vite at man ikke kan vite, men samtidig innerst inne vite at man har en visshet.”
Særlig bedre enn dette kan trolig begrepet ”å tro” ikke forklares, Å tro er å løpe en risiko. Skal det likevel gjøres på en annen måte, må vi bruke det nærmest forslitte uttrykket ”det kan ei forklares, det må kun erfares.”
Det er viktig å huske på at å tro er en svært både privat og personlig ting. Alle mennesker er ulike, alle oppfatter å tro ulikt. Til grunn for det som her skrives, legges bibelen. Men selve det ”å tro” blir ikke annerledes i andre religioner. Det handler om mennesker, og menneskets erkjennelse av noe som er større enn og utenfor oss selv – og som vi ikke kan forklare. Derfor må tro respekteres som den er. Den er det den er.
Jørn-Kr. Jørgensen