År om annet er det kommet ut bøker som forteller om livet på Grini; Norges største fangeleir fra 1940 til 1945, og nå er det kommet ytterligere en bok som forteller om fanger og fangeliv i en litt mer utradisjonell og ledigere form enn f.eks. de formelle Grini-bøkene (to bind) og ikke minst Per Vollestads praktfulle bok «Livet på Grini». «Fangene på Grini» heter årets bok og ligger ikke en millimeter tilbake fra de allerede nevnte.
Den nye boken er redigert og satt sammen av Søren Aagaard Rasmussen og Camilla Hedvig Maartmann. Det de to har gjort er å hente ut det autentiske materialet fra de allerede utkomne Grini-bøkene og satt det sammen til ikke bare en, men til flere fortellinger om livet bak piggtråden. Det har blitt meget informative sider som forteller om hvordan det var. Fordi det er fangene selv som forteller blir det både levende og interessant.
Boken er delvis rikt illustrert og en rekke av de personene som er omhandlet i den løpende teksten forekommer også på bildene. Dette skaper en ekstra nærhet til stoffet.
Det jeg savner er et navneregister bak i boken som løfter frem de som er nevnt. Det ville gjort boken ekstra verdifull for etterkommere og andre som interesserer seg for norsk fangehistorie.
Grini var så mye – og så mangt. Aktiviteten pågikk fra den tidlige morgen til den sene kveld. I kapitlet «Gudstjeneste og andakter i det skjulte» får leserne innblikk i noe som ikke er så mye fortalt om fra Grini – nemlig gudstjenestelivet og religiøs aktivitet. På side 207 sitter det en ung teologstudent og leser. Han ville bli prest. Mannen er ikke navngitt, men det er Sigurd Daasvand som etter krigen ble journlist i NRB og Vårt Land før han reiste til Amerika og ble sjefredaktør i Nordisk Tidende i New York. Den samme Daasvand var også aktiv med postombæringen i leiren. På side 188 er han gjengitt med post og pakker til Kvinneavdelingen. Daasvand tok sjanser og stilte opp for sine medfanger.
På side 57 er det gjengitt et bilde av Francis Bull hvor han holder foredrag på brakka. Dette er et viden kjent bilde som er trykket mange steder. Bildet er kreditert Riksarkivet, men hvem er den egentlige fotografen? Jo, ingen ringere enn Sigurd Daasvand!
Han må ha vært så godt som allestedsnærværende på Grini!
Søren Aagaard Rasmussen og Camilla Hedvig Maartmann har gjort en flott jobb som har satt sammen disse historiene til en bok. Det er spennende å lese. Teksten rommer og forteller, og gir økte kunnskaper om en viktig del av norsk historie.
Jørn-Kr. Jørgensen