Dårlige kaffi, men goe bøge

31.10.2011
Dårlige kaffi, men goe bøge
eite_omslag_presse

Vatne Bokhandel ligge nå der så sykkelfabrikken va i nittenhondreåseks. Der så Udstyren å Bomax va. Der e an.

Eg kom inn te an å hadd ikkje før kommt innforbi dørå, så sport an om eg ville ha kaffi. An hette Ivar Andreassen og han snakker pent. Slik gottene fra Egenes snakker, slik snakker han, og det er jo helt naturli for han er fra Ledaal Vest. Det er stedet mellom Egenes Gravlond og Egenesveien. Gubba, eg oppdage at eg skrive på stavangersk, men det får våga seg for Ivar er jo enn stavangermann, så da får det gå for denne gang!
”Je skal si dei det,” sa han, ”der vor je bor har vi ikke engang låv til å slå i en spiker i veggen uten at vi må søke kommunen om det! Det kalles visst for spesialregulering i det området. Ikke sage ned trær, ingenting!”
”Ingenting?”
”Nei, je kan hoske, det er ikke så lenge siden at det var en som sjiftet til H-panner på taket. Tror du ikke at han måtte ta dem ned ijenn å få på noen som kommunen gokjente!”
”Du så e Stavangermann, koss i hekkan konne du havna i Sandnes? Å ennå te i enn boghandel, men ikkje nok me det, men enn så gammale, inngrodde boghandel så Vatne Bok og Papir!”
”Ja, det er riktig det. Butikken het Vatne Bok og Papir før. Je kjøpte den i nittenåttiåtte. Men hvordan je kåmm hit er jo en lang historie.”
Ivar snakke fort åg om mange ting på enn gång.
”Je hadde snekker her i dag. Det viste seg at det øverste trinnet på trappen var fire centimeter høyere enn di andre. Du kan tro je lurte på hvorfor så mange snåfflet i det øverste trinnet. Det var så galt at når jeg så en dame som var skrøpelig til bens så gikk je bort og stilte meg ved trappen i tilfelle hon skolle snåffle.”
”Ka jor du før i tiå?”
”Jei har vært borti så mange ting. Først artsium på Kongsgård.”
”Ja det kan eg jo hørra!”
”Deretter studerte je i Manchester, og vet du va? Je så ikke en eneste fodballkamp på di årene je var der borte! Og je har aldri sett Ulf (akkoratt så det va någe å skrøyda av), men i ongdommen var je noen ganger på Viking-kamp.”
”Du e jo enn typiske Stavangergott!”
”Ja, je er det, men en formildende omstendighet er at min kones foreldre er fra Sandnes!”
”Det va jo ei lokka det!”
Me satt mitt i butikken å snakkte. Eg konne se rett på bogå så hette ”Ut å stjæle hester” og ”Mor og far sin historie”. Jysla goe bøge begge to.
”Ka jor du før du bjynde å sella bøge?”
”Mye rart. Je var lenge på DFU både på Figgjo og Ålgård, men nå er det borte vekk alt det gamle. Mye av identiteten til Sandnes forsvant med all industrien som forsvant. For vet du va? Det er di samme botikkene overalt. Og alle seller di samme prodoktene.”
”Men før du øvetog denne boghandelen, korr va du då?”
”Je var i databransjen i et firma som het Datatec. Di hadde med Phillips Kontorcomputere å sånne ting.”
”Litt av enn øvegang, øvetog du an mens an låg i Fredheimsbygge?”
”Ja, je overtog mens den var der. Men så flyttet vi ned til di Kvide Hus eller hva det heter, og da het butikken Soria Moria. Det var jo mange botikker der. G. Bøe, Narvesen, Lindex å Kari Trestakk var der. Men så skolle Den norske Bank bygge ut og je innjikk en byttehandel. Di fikk mitt lokale og je fikk botikken der som Bergen Bank og DNB var før. Der ved siden av Top Man og der var je i seisten år. Det er jo ikke så lenge siden je flyttet. Det var rett før påske i fjor.”
Kaffien, det vil sei resten så eg ikkje hadde drokk opp, va kalle nå. Å eg vill ikkje ha marr. Han hadde heilt rett nå an sa an hadde byens verste kaffi, pulver Gull.
”Ka e den mest spesiella bogå du har?”
Så reist an seg å jekk på sin karakteristiske måde ner å blei borte ei stonn. Imens så såg eg meg ront å bladde litt i den nya bogå så hette ”Sirdal”. Mange flotte bilde i na. Ennå te farvebilde, så me ville sagt før i tiå!
Det jekk kje så lenge før an kom opp ijen. An snåffla ikkje i trappå, så det va tydeligt at det øversta trinne va i orden nå.
”Dette må være en av di mest spesielle je har! ”Soga om Bjørnøybrua”. Tenk å skrive en svær, tykk bok om Bjørnøybrua rett utenfor Stavanger! Ellers har je jo mange kjekke bøker. Det er mange som bare kommer inn for å se på bøkene, men ofte finner di en eller to som di kjøper med seg!
Det var en skoleongdom som var innom her og bar seg så vollsomt. Han måtte lese ”Soga om Gunlaug Ormstunge”! Og tenk på det, det er skrevet tre store bind om ”Betongindustrien i Sør-Rogaland”. Hvordan går det an? Vi kan si det slik at her er litt for enhver smak!”

Me prada lenge å vel om Sandnesbuen å om Sandnes å Langgadå å om koss tiene forandres. Ivar Andreassen så drive enn boghandel i Langgadå å e fra Egenes avslutta me någen visdomsor:
”Vi trenger ikke være goe på det vi ikke er goe på!”
Jysla gott sagt, å ennå te av enn bygott!! Å herlihed!

Redaktør -

Nyheter

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

Mobilfri jul

Mobilfri jul

Å se noen, virkelig se dem, høre ...

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forleggerforeningen

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forl...

Forleggerforeningens direktør Kristenn ...

Kunstneren Tor Wilthill runder 90

Kunstneren Tor Wilthill runder 90

Tor Wilthill har et skarpt blikk og sans ...

NRK utforsker norsk slavehistorie på St. Croix

NRK utforsker norsk slavehistorie på St. ...

NRK-duoen Gokstad og Bache utforsker et mørkt ...

Anmeldelser

Selvmordskunnskap mellom to fagbokpermer – selvmordets gåte savner fremdeles en løsning

Selvmordskunnskap mellom to fagbokpermer ...

Noen mennesker velger å ta sitt eget ...

Bli med Benedicte Bull på en opplevelsesreise til Latin-Amerika

Bli med Benedicte Bull på en opplevelsesreise ...

I min ungdom hadde vi en diakon i ytterkanten ...

Med utsikt til Det osmanske riket

Med utsikt til Det osmanske riket

En høstdag for noen år siden kom ...

Trondheim – byen med de mange kunstverk

Trondheim – byen med de mange kunstverk

Det er nesten ukjent at Sandefjord er den ...

Mye god kjærlighet i maten

Mye god kjærlighet i maten

Dette med maten er en ting man egentlig ikke ...