Forlagshuset Publica
Melissa Helen Edvardsdal Hekland
I mange, lange netter har Melissa Hekland våket over barn med pustevansker. I ryggsekken har hun også en legesekretær-utdanning, flere år som lærervikar og en frodig kreativitet, og alt dette har blitt til en bok som hun inderlig håper skal gjøre livet lettere for andre småbarnsforeldre og barn.
I boken møter vi Krupas – bamsen som våkner om nettene og ikke får puste, og mammaen hans – som hjelper og trøster med god behandling, en trøstende historie, noe fint og noe godt. Krupas har både falsk krupp og astma, og i boka lærer vi hva som kjennetegner de to luftveissykdommene, hvordan du best kan behandle dem hjemme, og når det er tid for å søke legehjelp.
Kunnskap gir trygghet
– Hjelpeløsheten jeg følte, bidro nok til at dette ble en bok, i håp om at andre skulle ha det verktøyet jeg selv hadde trengt, at andre familier ikke skulle lete og famle så mye som jeg gjorde alene.
For selv om både astma og krupp er blant de mest utbredte av kroniske sykdommer blant barn, er det vanskelig å få god og riktig hjelp akkurat når du trenger det. Boka er tenkt for barn fra ett til ti år, og for alle voksne som har ansvar for små barn. De voksne kan lese boka for sin egen del og gjerne se på bildene sammen med de aller yngste, lese for de små eller la de store lese selv slik at man kan snakke om det som skjer i boka, også når barna selv har anfall.
– Ønsket med boka om Krupas er å gi kunnskap og skape trygghet for småbarnsfamilier som er i en lignende situasjon som meg. Boka ble til på nattestid, når jeg og barna ventet på medisiner som skulle virke. Vi fant fram tegnesaker og fantaserte sammen om virusmonstre og kampen vi hadde mot dem. Andre netter satt jeg timevis alene og våket over dem mens de sov, og så smått begynte jeg å skrive til illustrasjonene, forteller Hekland om skriveprosessen.
– Boka er basert på det vi selv har erfart, men jeg har bevisst utelatt de mest dramatiske opplevelsene. Akkurat når det står på som verst, når barnet ditt ikke får puste og du er hjelpeløs, det er en opplevelse som ikke kan deles, og som heller ikke gjør noen godt å gjenoppleve. Men pustevanskene og sykdomsanfallene er verst når det er nytt for deg som voksen, og du ikke vet hva som er bra å gjøre. Derfor tenker jeg at en bok som denne kan forebygge angsten og gjøre foreldre bedre i stand til å hjelpe og trygge barna sine også de første gangene de opplever at halsen til barnet snører seg sammen. Med tiden blir også det en vane, og tryggheten begynner med kunnskap, sier Melissa og tenker tilbake på da hun selv var uerfaren og kjente på frykten.
Melissa regner seg fram til at det er gått åtte år siden hun selv var der, da hun for første gang opplevde at barnet ikke fikk luft.
– Siden den gang har jeg jo blitt mye tryggere og vet hva som skal gjøres. Selv savnet jeg lett tilgjengelig informasjon og søkte rundt for å finne ut hvordan jeg best kunne hjelpe barna når de fikk anfall. Jeg ønsket også å forstå bedre hva som skjer når det kommer anfall av falsk krupp eller astma.
Foreldre kjenner barna sine best
– Jeg har skrevet boken ut fra barnet og foreldrenes perspektiv. Selv er jeg mamma til fem barn i alderen fem til tjue år. Kreativiteten har vært med meg fra barnsben av, og jeg har alltid funnet måter å uttrykke meg på. Jeg har nok tenkt at skrivekunsten ikke er min aller sterkeste side, men jeg merket etter hvert at jeg har mye jeg vil fortelle med ord, i tillegg til å utrykke det med tegningene mine. Allsidigheten er gjerne min sterkeste egenskap, sier Hekland med ettertanke.
– For i alle de lange nettene, hvor du er alene om å vurdere hva slags anfall barnet har, hvor alvorlig det er, om du kan sove eller må våke, om dere kan bli hjemme eller må dra til lege – eller ringe ambulanse – da kommer du i kontakt med noe viktig. Du blir også mer klar over hvor viktig du er for barnet ditt, også som den fagpersonen du strengt tatt ikke er. Det er tydelig at Melissa har hatt mye tid til å tenke på dette.
– For alene er du som oftest. Uansett hvor mange spesialister du går til, er du den fremste spesialisten for ditt barn. To av mine barn har disse utfordringene og de blir slett ikke håndtert helt likt. De er heller ikke fasit for hva som er best for alle andre.
Ved at vi er rolige, er barna rolige
– Selv ringte jeg lege nesten hver eneste gang ved de første anfallene, men etter hvert ble jeg mer vant til å vurdere og kunne kjenne igjen om det var astma, krupp eller begge deler. Du lærer deg etter hvert å kjenne igjen tegnene. Jeg tror mange foreldre vil kjenne seg igjen i at de setter seg i bilen på vei til legen midt på natta, og når de vel er kommet frem, er barnet mye bedre. Kjøre bil med åpent vindu er nemlig god medisin.
– Jeg vil poengtere at jeg ikke er noen lege, men en mamma med mye erfaring, på både godt og vondt. Som jeg nevnte innledningsvis, så ønsker jeg at barna gjennom boken får hjelp, at de kan ta ekle medisiner siden Krupas og hunden klarte det.
Det ingen ser, har vi vondt av
At andre mennesker, som ser det friske barnet på dagtid, ikke ser hvor krevende natten har vært, er en ekstra belastning for foreldre og barn som er våkne hele natten.
– Noen ganger tenker jeg at det er det vanskeligste, og jeg har begynt å skrible på en bok til, for voksne. Det er en drøm å få bidra til større forståelse for slitne barn og voksne som har kort lunte og ikke presterer slik de egentlig kan. Ingen kan vite det ingen har fortalt dem, så jeg ønsker å si noe om hvordan det er å være foreldre til syke barn, om belastningen du ikke aner før du står med den selv. Om den usynlige kampen for tilværelsen, de belastningene ingen kan se. Det koster økonomisk å ha syke barn, og der utgiftene skyter i været, går inntektene motsatt vei. Det krever mye papirarbeid, og jo trøttere du er, jo mer må du dokumentere. Samtidig er rettighetene for familier med kronisk syke barn mildt sagt hullete, og for mange er de økonomiske konsekvensene vanskeligere å håndtere enn selve sykdommen. Men det er en annen historie, sier Hekland.
– Nå håper jeg at Krupas får plass i de tusen småbarnshjem og kan gi videre den tryggheten jeg selv har fått.
Mai Britt Hareide