Lyrikkforlaget
Deniz Feta
– Gutta har fått sin runde med Hkeem, Karpe og Zeshan Shakar, og ungdommene har fått sin runde med serier som Skam, 17 og 18. Men hva med oss – vi som prøver oss ut i arbeidslivet, vi som forsøker å etablere voksne romantiske forhold og prøver å finne meningen med livet?
Deniz Feta er fra Oslo og har tyrkisk-makedonske røtter. Hun bruker poesi som terapi i hverdagen, og har skrevet dikt siden hun var ungdom for å fange opp opplevelsen av å være et annengenerasjonsbarn i Norge. I Bakom tingene (2023), som blir gitt ut på Lyrikkforlaget i sommer, ønsker hun å rette søkelyset mot det indre følelseslivet. Hun tar opp temaer innen mental helse som fremdeles er tabubelagte i de interkulturelle miljøene hun har vokst opp i.
Den ferske forfatteren er glad i alt som har med kunst og kultur å gjøre, og beskriver selv at hun har en «8–16»-personlighet som er strukturert og målrettet. Resten av tiden sin bruker hun på det stikk motsatte – på litteratur, film og musikk, alt kreativt og kunstnerisk.
Men det er nok språkets kunst som står henne nærmest.
– Jeg har tidligere jobbet som språklærer og frivillig norsklærer ved asylmottak, så jeg tør si at jeg er spesielt glad i alt som har med språk og kommunikasjon å gjøre. Det er nok grunnen til at jeg har en bachelorgrad i medier og kommunikasjon i bagasjen, forteller Feta.
Deniz Feta har skrevet ned tankene sine helt siden tiden på ungdomsskolen. Disse tankene tok ofte form av dikt. Etter mange år som skapdikter, med skriverier som har skjult seg i notater, har hun endelig satt seg ned og systematisert alle notatene sine.
– Det var litt av en jobb å samle sammen dikt som har blitt skrevet ned på servietter fra kafeer i utlandet, tanker jeg har rablet ned i notatblokker og i nyere tid tastet inn i apper på mobilen. Diktene mine har fulgt teknologiens utvikling akkurat som vi mennesker har fulgt den, smiler bokdebutanten.
– Boka tar opp ulike temaer, alt fra natur, identitet og kjærlighet, til ensomhet og angst. Jeg tenker målgruppen spenner bredt, men diktene vil nok særlig appellere til alle som kjenner seg igjen i eksistensielle lengsler, angst og identitetsutfordringer. Den røde tråden er mental helse, noe som fortsatt er et sårt og tabubelagt tema i de interkulturelle miljøene. Mitt ønske er at vi har en mer åpen dialog rundt disse ubehagelige temaene, sier Feta.
Diktene i Bakom tingene ligger tett på forfatteren, litt som i dagboksjangeren. Poesien baserer seg på Fetas egne erfaringer, observasjoner og tanker. Likevel har noen av diktene fått et mer kreativt og metaforisk innhold, bemerker hun selv.
– Den er skrevet på en rå og brutalt ærlig måte. Temaene er riktignok universelle og kjente, men det er konteksten som gjør boka spesiell. Jeg har en mangfoldig bakgrunn og tilhører veldig mange forskjellige grupper og subkulturer. I miljøene jeg har vokst opp i, har det ikke vært like vanlig å skrive åpent om disse temaene. Det er oftest de privilegerte som kommer opp og fram. Dette er mitt forsøk på å knuse glasstaket, kan du si.
Feta skriver om dype, vonde opplevelser i et land der man ikke snakker høyt om disse tingene. Det er hverdagsrealisme om det å være minoritet og kvinne i Norge.
– Gutta har fått sin runde med Hkeem, Karpe og Zeshan Shakar, og ungdommene har fått sin runde med Skam, 17 og 18. Men hva med oss – vi som prøver oss ut i arbeidslivet, som forsøker å etablere voksne romantiske forhold og prøver å finne meningen med livet? Det er dette jeg ønsker å gi målgruppen: En plattform til å kunne snakke om det vi bærer under overflaten, alt det som befinner seg bakom tingene.
Det har vært en hektisk periode for Deniz Feta den siste tiden, så hun har ikke hatt tid til verken å skrive eller tenke på noe nytt prosjekt.
– Forhåpentligvis blir boka godt mottatt og vil motivere meg til å begynne på et nytt prosjekt. Men skrive vil jeg uansett fortsette å gjøre, smiler hun.
Mai Britt Hareide