Sigurd Lorentzen
Sigurd Lorentzen
Sigurd Lorentzen (83) har lagt nesten 90 000 nautiske mil bak seg på verdens hav. Nå legger han ut på en ny reise – denne gangen med ord. I dikt- og prosasamlingen Hav con Amore navigerer han i livets mest grunnleggende farvann.
Det er ikke hvem som helst som skriver om havet. Sigurd Lorentzen er skipsingeniør og skipper med et livslangt forhold til elementene. Han vet hvordan det lukter når salt vann treffer varmt dekk. Han kjenner forskjellen på et hav i stille og et hav i storm – fra innsiden, ikke fra strandkanten.
Det merkes i boken som utgis av Lyrikkforlaget.
I Hav con Amore er havet ingen kulisse. Det er ikke bølgegang i bakgrunnen mens menneskene lever sine liv i forgrunnen. Hos Lorentzen er havet selve grunnklangen – en orgeltone som løper under alt: under kjærligheten, under lengselen, under de tilfeldige møtene som uventet forandrer alt. Under bevisstheten om at livet er kort og fremtiden alltid ukjent.
– Tekstene og diktene i Hav con Amore dreier seg om min kjærlighet til havet, til kvinnen og til livet selv med alle sine fasetter – med sine seire og nederlag, sier Lorentzen.
Han legger til at han har forsøkt å rense tekstene for sentimentalitet og klisjeer, og at han har hatt begrenset respekt for litterære konvensjoner underveis. Det siste er kanskje ikke så rart for en mann som har styrt egne båter over store deler av kloden.
Et liv med et kronglet kjølvann
Sigurd Lorentzen er født i 1941 på Flatøy i Rødøy, med slektsrøtter på Sanna i Træna – steder der havet ikke er et valg, men et vilkår. Han utdannet seg til skipsingeniør og arbeidet i skipsindustrien gjennom et langt yrkesliv, med mange roller og engasjement. Parallelt har han skrevet fagtekniske og historiske artikler, bidrag i antologier, en dokumentar om oppvekstvilkårene på kysten under og etter krigen, en lærebok i seiling med tradisjonsbåter – og fem novellesamlinger, vesentlig med maritime motiv.
Nå er det lyrikken som kaller. Det har den strengt tatt gjort lenge. Lorentzen er beundrer av Edith Södergran og T.S. Eliot, og han begynte tidlig å skrive dikt. For over tretti år siden sendte han et manuskript til et stort forlag. Det endte i krangel med redaktøren, og prosjektet ble lagt på is.
– Jeg fant ut at jeg ville gjøre et nytt forsøk nå, med mulig bedre resultat, sier han, og lar det henge litt i luften.
Å rive ut sitt hjerte
Hav con Amore er en bok for voksne, reflekterte lesere – mennesker som kjenner igjen livets store bevegelser: kjærligheten, tapet, ventetiden, forgjengelighetens stille nærvær. Lorentzen skriver ikke for å underholde overfladisk. Han skriver for å si noe viktig til leseren, men også mye av egen nødvendighet.
– For å kunne skrive må man ha kunnskap om det man skriver om. Det må ligge livserfaring bak ordene – både teknisk og menneskelig. Ellers vil ingenting fungere. Mye av meg selv blir avslørt i mine tekster. Å skrive betyr å rive sitt hjerte ut, legge det for leserens fot og håpe at han vil trå varsomt. Jeg er svak nok til å våge det.
Det er en sjelden åpenhet fra en mann som ellers gir inntrykk av å ha navigert det meste med stødig hånd. Men kanskje er det nettopp det som gjør Hav con Amore til noe mer enn en maritim lyrikksamling – det er en bok om hva det vil si å ha levd.
Av og til tillater Lorentzen seg også litt forsiktig humor mellom linjene. Havet er alvorlig nok i seg selv. Livet trenger ikke alltid være det.
Katrín Ósk Jóhannsdóttir