Lyrikkforlaget
Ida Haukaas Alkholt
Med sin andre diktsamling tar Ida Haukaas Alkholt leserne med inn i barneverntjenestens førstelinje. Der møter vi ikke bare systemet, men menneskene bak – både hjelpere og de som trenger hjelp.
Når 36-åringen fra Stavern setter seg ned for å skrive, er det ikke bare fantasien som styrer pennen. Som kontaktperson i barneverntjenesten med over åtte års erfaring, har Ida Haukaas Alkholt en unik inngang til historier som sjelden blir fortalt.
I hennes kommende diktsamling «Saksmapper», som utgis på Lyrikkforlaget, åpner hun døren inn til en arbeidshverdag preget av både håp og fortvilelse, møter som kan forandre liv, og ikke minst – menneskeligheten i et system som ofte møtes med skepsis.
Fra saksbehandlerspråk til poesi
«Bak hvert navn i en saksmappe finnes et menneske. Bak hvert menneske finnes en historie. Og bak hvert skriv, en som skriver – med egne erfaringer og sårbarhet», skriver forlaget om boken.
Det er nettopp denne innsikten som driver Alkholt til å skildre barneverntjenesten fra innsiden – ikke med det kliniske saksbehandlerspråket, men med poesiens varme og presisjon.
- Barnevern vekker mange følelser i folk, basert på hvilken erfaring man selv har med det. For mange representerer barnevernet negative opplevelser, frykt og sinne, mens andre har opplevd å få god hjelp i store kriser, forklarer forfatteren.
Hun har alltid kjent seg stolt over yrket sitt, og ønsker med denne boken å vise at hjelperne også er komplekse mennesker med egne følelser og bagasje.
Usynlige helter fortjener en hyllest
Inspirasjonen til «Saksmapper» har vokst frem gjennom åtte år i barneverntjenestens førstelinje. Der har Alkholt møtt utallige skjebner på godt og vondt, og hun mener de fortjener oppmerksomhet.
- Det er mange usynlige helter der ute som aldri får sin historie hørt. Jeg syns de fortjener en hyllest – både de som mottar hjelpen og de som skal gi den, sier hun.
Alle hendelsene i boken er hentet fra virkelige møter eller opplevelser hun har hatt selv eller hørt fra andre. Gjennom diktene løfter hun frem det menneskelige i en profesjon som ofte blir møtt med krav og avmakt.
Fra personlig debut til profesjonell innsikt
I 2024 debuterte Alkholt med diktsamlingen «Heldig – tross alt», som omhandlet hennes egne historier og sorger, inkludert reisen gjennom morsrollen og gjentatte spontanaborter. Den personlige utleveringen bekreftet for henne viktigheten av å snakke om vanskelige temaer.
Med «Saksmapper» retter hun fokuset utover, mot de ofte skjulte historiene hun har blitt fortalt av andre gjennom sitt arbeid. Målgruppen er bred – boken er skrevet til og for både hjelperen og den som trenger hjelp.
- Jeg tror mange av diktene kan vekke gjenkjennelse hos alle som har jobbet tett på mennesker i krise eller sårbare situasjoner, og også de som i perioder har hatt det vanskelig i eget liv, sier Alkholt.
Poetisk «taushetsbrudd»
Barneverntjenesten kan ofte oppleves som mystisk, noe som kun skrives om når store overskrifter melder om systemsvikt. Taushetsplikten gjør sitt til at det er mye hemmelighold rundt hva som faktisk skjer på et barnevernkontor.
Her skiller «Saksmapper» seg ut. Boken beskriver tankene og følelsene som vekkes hos de som jobber i omsorgs- og hjelpeinstanser, og kan bringe leserne nærmere de «ansiktsløse ansatte» bak overskriftene.
Traumepsykolog Marion Zoe Ørseng roser boken: «Saksmapper setter ord på det vi ofte bare føler som hjelpere – og minner oss om hvorfor vi blir værende i jobben.»
Mer enn bare jobb
Den optimistiske og utadvendte forfatteren beskriver seg selv som en person som er glad i og nysgjerrig på mennesker. Hun er mamma til to gutter og gift med en mann fra Bergen, og har alltid vært glad i å skrive innenfor mange sjangre.
- Det er noe helt spesielt i å komprimere de store følelsene og opplevelsene til korte linjer, sier hun om diktformen hun har gjort til sitt varemerke.
Nå jobber hun med å stable på beina sin første roman, og fortsetter å la seg inspirere av menneskene hun møter i hverdagen.
Med «Saksmapper» gir Ida Haukaas Alkholt stemme til de som ofte forblir tause – både de som hjelper og de som trenger hjelp. Det er et dyptloddende, ærlig og kanskje nødvendig blikk på hjelperens møte med andre mennesker, og ikke minst seg selv.
Mai Britt Hareide